Innvandrerne vi inviterte hit

Mushin Ceran er en av de tyrkiske arbeidsinnvandrerne som kom til Norge på 70-tallet - og slo seg ned her. Denne helgen feirer han og hele det tyrkiske miljøet i Drammen at det er 50 år siden de først begynte å sette sitt preg på byen.

– Faren min reiste sammen med 14 andre til Norge i 1973, og jobbet som sesongarbeidere. Etter hvert fant de seg andre og faste jobber. Selv fulgte jeg etter i 1974. Da var jeg 19 år – og fikk jobb på Lier Høvleri, der vi lagde eplekasser og paller og sånt.

Mushin Cenar (64) nærmer seg i dag pensjonsalder – etter 39 år som ansatt ved Star maling og lakk i Lier. Han har vært aktiv i styret for Tyrkisk Samlar Kulturforening i Drammen siden 1985 – og er leder for arrangementskomiteen for feiringen av at det nå er 50 år siden de første tyrkiske arbeidsinnvandrerne kom til Drammen.

Han forteller at de fikk en varm velkomst da de ankom på 70-tallet, men at både språket og det å skaffe seg bolig var utfordrende.

– Jeg skjønte jo at det hastet å lære norsk, så jeg noterte ned alt jeg hørte og tok så mye lærdom jeg kunne fra tyrkere som hadde kommet før meg. I løpet av seks måneder snakket jeg bra nok til å klare meg. Det hjalp også å flytte til Oslo, og ta jobber der det ikke var samlet så mange tyrkere på et sted. Etter omtrent to år i Oslo fikk jeg jobb på Star – og siden ble jeg altså der, sier Cenar – som planlegger å pensjonere seg neste år.

Stor interesse

Som en del av feiringen er det nå satt opp en utstilling – med tekst og bilder som viser tyrkernes liv og historie i Drammen – utenfor Drammensbiblioteket. Her er det også gjengitt en avisartikkel fra Fremtiden, som allerede i 1970 skrev om at de tyrkiske fremmedarbeiderne hadde elendige boforhold. I november samme år gikk LO ut og krevde ordnede forhold for fremmedarbeiderne, slik at de ikke skulle bli et «sosialt problem».

– Fremmedarbeiderne bør ha krav på samme levevilkår som landets egne innbyggere, og etter min mening er det bedriftenes oppgave å innfri dette kravet. Sentralt i dette bildet står boligspørsmålet. Så vidt jeg har kunnet registrere er det et fåtall bedrifter som har tilbydd sine fremmedarbeidere boliger som er på høyde med alminnelig norsk standard. Det må også være bedriftenes oppgave å løse språkproblemet, sa LO-formann Tor Aspengren til avisen, foran et stort diskusjonsmøte om «fremmedarbeiderproblemet», på Park Hotel i Drammen.

– Med høye lånerenter og lave lønninger kunne de færreste kjøpe egen bolig. Det var heller ikke så mange som ønsket seg enslige karer, som ikke snakket norsk, som leieboere. Selv klarte jeg heldigvis å få kjøpt en bolig sammen med broren min i 1979. Da kunne jeg endelig hente kona mi også, som jeg giftet meg med i Tyrkia i 1976, forteller Cenar, som etter hvert sørget for en god gjeng med nye drammensere. Han og fruen har tre barn og seks barnebarn.

Nå gleder han seg over at tyrkisk aften i Drammens Teater er helt utsolgt (se program neste side) og den store interessen for feiringen i sin helhet. Arrangementskomiteen har jobbet med feiringen i over et år – og hele ni tyrkiske organisasjoner fra Drammen og Nedre Eiker har samarbeidet med Interkultur om å realisere planene.

– Folk har rett og slett vært helt ville etter å være med på dette, sier Cenar fornøyd.

Fortsatt billetter

– Det var ikke så mange andre tyrkiske tenåringer i Nedre Eiker da jeg kom dit, men jeg fikk veldig fort mange hyggelige norske venner. Det var egentlig de som lærte meg norsk – for vi hang sammen hele tida, sier Osman Tuzkaya (52), som kom til Norge som 15-åring i 1983.

Også han ble godt mottat i Norge, gjorde karriere ved Trelleborg Viking, og er nestleder i arrangementskomiteen for 50-årsjubileet.

Tuzkaya forteller at Refka Kovac, konsulent og produsent ved Interkultur, har vært til uvurderlig hjelp for å få i stand feiringen.

Kovac understreke viktigheten av å synliggjøre byens minoriteter gjennom kultur.

– Det får folk til å delta mer ute i samfunnet og skaper økt kunnskap og forståelse. Dette er også første gangen på 50 år at alle de ni tyrkiske foreningene har samarbeidet om noe sånt som dette, så du skal ikke undervurdere kulturens viktighet, konstaterer hun.

Kovac tipser om at det fortsatt er billetter igjen til konserten med Selda Bagkan på søndag – og anbefaler alle å ta en titt på utstillingen foran biblioteket.