Tom Erik 
Andersen. FOTO: PRIVAT

Ingen lykkejeger

NAVN I NYHETENE: Kunstner Tom Erik 
Andersen (50) er klar med separatutstilling i ­Galleri Athene, med vernissasje på lørdag.

Hva får vi se på utstillingen din?

- Dette blir min første separatutstilling i Drammen på fire år, og det blir kun malerier og grafikk denne gangen. Bildene er mine opplevelser av det jeg ser gjennom det å være et menneske i verden, i livet og hvordan vi forholder oss til oss selv, til hverandre og til verden. Jeg ønsker å gi folk en opplevelse. Kunsten er universell, og en av de få tingene som greier å stoppe tida litt. Jeg prøver å få folk til å reflektere, det er så mye støy i en hektisk hverdag, vi må drømme oss bort av og til, nesten som barn gjør det - den analoge måten å drømme på.

Du maler mennesker uten ansikt, hvorfor?

- Jeg tenker at det er blitt et uttrykk, en måte å uttrykke den såre, ensomme skikkelsen i verden. Det handler om det litt ansiktsløse både i direkte og overført betydning. Vi uniformerer oss, alle er like, flokken er lik, og det er egentlig ansiktsløshet. Det er behov for å ta tilbake ansiktene, har vi mistet oss selv i søken etter identiteten vår? Jo mer vi vil være individer som alle andre, jo mindre blir vi det. Det er vel egentlig en kommentar til alt det.

Titlene på kunsten din er viktig sier du, hvorfor?

- Jeg tenker at gode titler skal gjøre bildet større og jeg er glad i tekster og ønsker å underbygge med små aforismer. Det jeg maler er en poetisk surrealisme, og poesi er en følelse vel så mye som det er en skrevet utrykksform.

Som samfunnsengasjert kunstner, hva er viktigst for deg; - hva og hvorfor du formidler eller hvordan du gjør det?

- Jeg streber alltid etter å bli bedre rent teknisk. Jeg maler bilder jeg har lyst til å se på og dele. Ideene hamrer inn i hodet mitt og bildene bare kommer. Bildene ligger foran meg og roper på å bli malt. Det handler om substans og om å finne sjel i bildene, å være i kontakt med hjerte og hjerne og å ha et budskap og en kommunikasjon.

Hva inspirer deg?

- Positiv energi og godhet, folk som har integritet og empati, folk som skaper, musikk. Og av meg selv, det er inspirerende å få lov til å holde på med det jeg liker best, det fôrer dessuten drivkraften bare å være i verden.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- «Pianomaskinen» eller «Moder natt» av Kurt Vonnegut.

Hva gjør deg lykkelig?

- Det er jeg veldig usikker på. Jakten på lykken gjør oss ulykkelige. Det er viktigere ting enn å være lykkelig. Når sønnen min kommer på besøk, da kan jeg føle på lykke. Ellers er jeg ikke så opptatt av det.

Hvem er din barndomshelt?

- Det var og er John Lennon.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Følsomheten min, skulle ønske jeg var litt mer hardhudet. Jeg tenker og grubler for mye, er litt for sensitiv. Det er både en forbannelse og en velsignelse.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Det gjør jeg kontinuerlig, syns jeg, fordi jeg er en livsnyter. Sløser litt og koser meg, spiser mye ute, drar til London...

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

- Å få forbud mot sirkus og forbud mot pelsdyrnæringen - NÅ!

Er det noe du angrer på?

- Jeg angrer ikke så mye, men det er mange småting jeg gjerne skulle ha ugjort eller gjort annerledes.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Jesus, John Lennon og Salvador Dali.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no