- Ingen grunn til å frykte ulven

- Alt tyder på at det var ulvespor vi fant i Finnemarka i forrige uke, selv om de er vanskelige å følge så lenge det ikke er snø. Siden saken ble omtalt i mediene har det strømmet inn med flere observasjoner, men dessverre er de fleste for gamle til at de lar seg spore, forteller rovviltansvarlig Espen Marker i Statens naturoppsyn, som ber publikum melde fra umiddelbart om de ser ulv eller ulvespor.

Han regner med at det er snakk om en streifulv, og da høyst sannsynlig en ung hannulv fra Sverige. Dyr fra grenseområdet streifer fra tid til annen gjennom Buskerud, og Marker tror det var dette som skjedde ved et par anledninger i sommer da rundt 30 sauer i Øvre Eiker måtte bøte med livet i møte med ulv.

Statlig ansvar

Uansett vekker meldingene om ulveobservasjoner bange anelser hos sauebøndene i Skotselv. De frykter nå at flere sauer skal gå tapt til sommeren, om ikke ulven felles snarest

- I sommer var jeg selv med på å hente opp to drepte lam som hadde drevet nedover elva, og det var ikke noe hyggelig syn. Det fæle med ulven er at den ikke dreper for å skaffe mat, den dreper for moro skyld, sier Torgny Moen, fylkesleder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag i Buskerud.

Han tror likevel ikke det kan forventes noen aktiv jakt etter ulven i Finnemarka, selv om det ble gitt fellingstillatelse for to dyr i slutten av september. Til det mener han kompetansen på ulvejakt er for dårlig i Buskerud. I tillegg er det vanskelig å få gjennomført, da reglene krever at det innhentes tillatelse fra alle som eier grunn der jakten skal foregå.

- Det er staten som har forvaltningsansvaret for rovdyrene, og det er en villet politikk at ulvebestanden skulle øke. Vi har i hvert fall ikke bedt om det, men når situasjonen er som den er - bør staten også ta ansvaret for å felle ulver som kommer tett inn på folk og dyr, mener Moen.

For dyrt

Motargumenter om at bøndene heller får passe bedre på sauene sine - og sende med dem en gjeter ut på skogsbeite, har han liten sans for.

- Faren min var ute og gjette sau allerede da han var sju år. På den tida var dette slett ingen uvanlig sommerjobb for barn og unge. Jeg tror alle i dag kan være enige om at man ikke kan sende ut sjuåringer i skogen som gjetere, aller minst i områder der det finnes ulv, konstaterer Moen.

Han mener norske bønder allerede gjør alt de kan for å ta godt vare på dyrene sine, og at det ville ha kostet for mye å ansette gjetere flere måneder i året.

Statlig ansatte gjetere

- Jeg kan tenke meg mange grunner til ikke å sende en sjuåring alene ut i skogen, men ulv er ikke en av dem, kommenterer Gro Saugerud.

Hun er en av ytterst få som faktisk har levd tett på både ulver og gauper i flere år, som ansatt i Langedrag naturpark. I tillegg har Saugerud jobbet med ville løver i Afrika, og en periode i Wolf Park i USA. I dag driver hun sin egen hundeskole i Drammen. Årene i nærkontakt med store rovdyr har gjort henne trygg på at de ikke er farlige for mennesker under normale omstendigheter, og at de har en selvsagt plass også i den norske faunaen. Likevel har hun nesten gitt opp den norske ulvedebatten.

- Jeg blir så lei av at temaet skal være så følsomt og preget av hat og frykt. Om ikke rovdyrmotstanderne og forkjemperne kan begynne å fokusere på løsninger i stedet for problemer, ser jeg ingen ende på konflikten. Det må bli slutt på at den ene siden stemples som useriøse dyreeiere, med sans for store erstatninger - mens den andre siden betraktes som naive dyreelskere, som har sett for mange disneyfilmer, sier Saugerud.

Selv tenker hun det kunne vært en mulig løsning om staten lønnet et visst antall gjetere, siden erstatningskravene for drepte dyr ville ha blitt langt færre.

Ingen lystmorder

Saugerud vil også mytene om «den store, stygge ulven» til livs. Hun mener ulvemotstanderne burde lære seg mer om hvordan disse dyrene virkelig ter seg.

- Når vi tillegger ulvene egenskaper som at de dreper for moro skyld, bidrar vi bare til å øke frykten ytterligere. En ulv er programmert til å jakte, og har flere «på-knapper» enn bare sult. Det ser vi innimellom hos hunder også. Når den snilleste, lille familiehund plutselig blir lemenjeger, så gjør den ikke det fordi den er sulten. Det er flere årsaker til at ulv gjerne dreper flere sauer. Den vet ikke når den får sjansen til å spise neste gang, og den blir nok også trigget av at tamsauene ikke akkurat er skapt for rask forflytning. De er avlet for ull og kjøtt, og rømmer ikke langt unna selv om en i flokken blir angrepet. Dermed blir ulven trigget på nytt, påpeker Saugerud.

Hun er overbevist om at de eneste lystmorderne er å finne blant de tobeinte, av arten menneske.