- Ikke så viktig med karakterer så lenge du har karakter

– Du trenger ikke være hjerneforsker for å jobbe i Kiwi, men du må ha lyst til å jobbe. Som vi pleier å si her; Det er ikke så viktig med karakterer – så lenge du har karakter, sier Norges kanskje blideste skoleleder Jon Buxrud.

I fikse lokaler i andre etasje – over kiwibutikken på Lierstranda – holder Kiwiskolen til. Hit kommer de «gode butikkhodene» for å lære butikkfaget, både gjennom klasseromsundervisning og praksis i butikk.

De som får tilbud om å komme hit kommer fra alle lag, og aldersmessig snakker vi fra skoleungdom til de godt voksne. Noen har høyskoleutdannelse – men de kan like gjerne være blant de mindre ettertraktede på arbeidsmarkedet – ved at de har droppet ut av videregående skole, har store hull i CV-en – eller de er nyankomne i landet og snakker dårlig norsk. Faktisk har nesten 40 prosent av elevene utenlandsk opprinnelse.

Reddet av Kiwi

Den offentlige, norske skolen satser stadig mer på teori, tester og karakterer. Samtidig slutter en av tre elever på yrkesfaglig, videregående opplæring før fullgått løp – mens både private og offentlige virksomheter etterlyser flere fagutdannede jobbsøkere.

– Jeg gikk studiespesialiserende på videregående, men trivdes ikke. Alt var basert på at man skulle sitte stille – og lytte og skrive. Det passet ikke for meg. Det endte med mye fravær – og jeg fikk ikke vitnemål. Heldigvis fikk jeg jobb på Kiwi rett før jeg var ferdig på skolen, sier Ingrid Haugnes (23), som er innom Kiwiskolen når Dagsavisen Fremtiden kommer på besøk.

Hun forteller at hun var ærlig på jobbintervjuet med Kiwi, og sa hun hadde vært mye borte fra skolen, men at det ikke ville bli slik i jobbsammenheng. Og ansatt ble hun.

– Endelig fikk jeg sjansen til vise at jeg har gode egenskaper, selv om jeg ikke gjorde det bra på skolen. Sjefen var ung og engasjert – og satte meg inn i mulighetene jeg hadde i Kiwi. For første gang opplevde jeg å bli sett. Før det var gått et år var jeg fast bestemt på å bli assisterende butikksjef.

I dag er Haugnes selv butikksjef for ved Kiwi Tårnåsen i Oppegård. Hun tjener godt og har ingen studiegjeld.

– Jeg har gått kurset for assisterende butikksjefer og trainee-programmet for butikksjefer. Det var genialt. Noe er klasseromsbasert her også, men all teori er relatert til butikkjobben. Lærerne har selv butikkbakgrunn og er kjempeengasjerte – jeg har aldri opplevd maken i den vanlige skolen. Også er det mye praktisk læring ute i butikk, forklarer Haugnes.

Hun vet ikke vet hva hun hadde gjort om hun ikke hadde begynt i Kiwi.

– Jeg hadde i hvert fall neppe vært i full jobb i dag.

Millionlønn

Mange sentralt ansatte i Kiwi, som Jon Buxrud, har i sin tid gått på Kjøpmannsinstituttet. I dag er utdanningen en treårig bachelorutdanning ved BI, kalt Retail management.

– Du trenger ingen bachelorgrad for å være utadvendt, arbeidsvillig og serviceinnstilt vet du, sier Buxrud.

Han synes uansett det er trist at det å jobbe i butikk fortsatt anses som lavstatus.

– Hvor mange skoleelever har vel ikke fått høre at de har et «for godt hode» til å sitte i kassa? Da er det ekstra morsomt at vi i Kiwi har en hospiteringsordning for yrkesfaglærere fra videregående skole. Når de skjønner hvor mye elevene våre lærer av ledelse, datakunnskap, logistikk – og så videre – drar de nok tilbake med et litt annet inntrykk, mener Buxrud.

Han synes heller ikke lønnsnivået er noe å se ned på. Hans butikksjefer har god grunnlønn – og dertil en bonus basert på hvordan de leverer. Selv de yngste sjefene kan brått tjene en million i året.

Det fungerer

I Kiwi-rapporten «Rustet for arbeidslivet» fra 2016 vektlegges det hvordan satsingen på mennesker med ulik bakgrunn har lønt seg og skaffet kjeden tilgang på flinke, engasjerte og veldig lojale medarbeidere.

Etter 20 år med egen skole opplever Kiwi nå stor pågang fra det offentlige – som ønsker å lære om skolens undervisningsopplegg.

Vibeke Madsen, administrerende direktør i Virke, som har skrevet et innlegg i rapporten, vektlegger viktigheten av tettere samarbeid mellom skolene og arbeidslivet.

«Vi må våge å ta kjedeskolemodellen som utgangspunkt, fordi den fungerer usedvanlig godt, skriver hun.