I gode og onde dager

Hva ønsker varaordfører Yousuf Gilani å oppnå gjennom å etterlyse stoff om den muslimske fastemåneden ramadan og feiringen eid i lokalavisa? Trolig er det en bekreftelse mange drammensere ønsker for seg selv og sine barn, på at deres hverdag er like interessant å lese om, som den kanskje stereotype, etnisk norske livsførselen vi uten å tenke mye over lar forme dekningen av det store «vi». Som lokalavis kommer vi vanskelig utenom bilder og småsaker om forventningsfulle barn på vei ut i den første snøen på ski, idet de pynter til påske i barnehagen eller koret som øver inn julereportoaret – slike saker vi vet kan skape stemning og glede for flere enn dem de handler om, nettopp fordi vi selv har følt på tilhørigheten disse høytidene og aktivitetene representerer.

Mer konstruktivt enn å diskutere om en redaktørs lykkeønskninger med religiøse høytider egentlig ville gjort samfunnet bedre, er det å spørre hvorfor en relativt stor gruppe drammensere som muslimer utgjør føler seg usynlige når det gjelder positiv oppmerksomhet i mediene.

Tidligere i vår holdt Buskerud Innvandrerråd en panelsamtale i Det tyrkiske kultursenter. I tillegg til å ta opp noe så viktig som en økende grad av frykt blant norskmuslimer, tok samtalen en interessant vending. Ordstyrer, TV 2-journalist Kadafi Zaman, spurte hvor ofte moskeene hadde kontakt med norske medier. Flere av de som representerte menigheter i panelet bekreftet: Det er en ambivalens mot å tipse, selv om svært positive saker som skolebesøk. Årsakene til vegringen var frykt for å bli vinklet negativt, men også mangel på kapasitet: Erfaringsmessig kom ofte mange henvendelser etter at én nyhetsredaksjon først hadde vært innom.

Ketsjupeffekten kan sies å skyldes mangel på fantasi – men også lav opplevelse av tilgang til lukkede miljøer der ledere kanskje ikke engang snakker norsk. Åpner flere opp, vil trykket spres. At din lokalredaksjon har deg på radaren, selv om de ikke dukker opp hver gang de inviteres, øker sjansen for at din organisasjon trekkes det inn neste gang det er relevant.

Muslimske miljøer må tørre å stole på at en godt opplyst lokalpresse klarer å balansere riktig over tid. Snakk med oss, tag oss i sosiale medier, inviter eller send pressemelding – og ikke minst, forklar det, dersom det er saker man frykter vil få feil fokus, medføre belastning eller skape frykt og skepsis. Overlat ikke til imamer eller andre religiøse ledere å drive selvsensur, men utfordre internt, og ta sjansen på å bli kjent med en journalist eller et medium selv.

Mer verdifullt enn å gratulere med høytiden, er det å dekke muslimske drammenseres hverdag, gleder – og selvsagt konflikter – med samme interesse som vi dekker andre drammenseres. Dét er respekt for en viktig innbyggergruppe i byen vår.