Hva skjulte politimester Mollatt?

Høsten 2017 kom det fram at Vidkun Quisling visste alt om jødenes skjebne i 1942. Han deltok selv aktivt og forsynte seg av stjålet gods. Dermed er dommen mot ham nå kommet i et nytt lys. Også tiltalen og dommen mot politimesteren i Drammen politidistrikt i skjebneåret 1942 framstår som temmelig ukomplett.

Politimester Bjarne Mollatt var født 28. mai 1902 i Vang, Hedmark, og var utdannet cand.jur. Allerede på 1930-tallet var han i arbeid som politifullmektig i Bergen, noe han var fram til våren 1942. Bjarne Berg hadde vært Drammens politimester og ordfører fram til starten av 1942. I januar ble han innsatt som politipresident i Bergen. Berg og Mollatt så å si byttet stilling, for 1. mai samme år kom Mollatt til Drammen som Bergs etterfølger. Det er sagt om Mollatt at han ble forflyttet fra sin stilling som politifullmektig i Bergen fordi hans milde vesen ikke var tøft nok i en såpass stor og krevende motstandsby. Det foreligger vitnemål fra Drammen om at han var en både medgjørlig og empatisk person.

Med sikkerhet vet vi at det midt i oktober 1942 i Drammen politidistrikt var bosatt 21 personer – uansett alder – som med bakgrunn i ulike kilder var betegnet som jøder. Dette antallet forteller at Drammen var et av politidistriktene i Norge med flest bosatte jøder. Distriktet omfattet Drammen og byens nærmeste nabokommuner i fylkets sørligste del.

Dermed var det også format over den saken Mollatt fikk å lede da ordren fra Statspolitisjef Karl Marthinsen til politimestrene i Norge innløp hos dem om formiddagen søndag 25. oktober om at «alle mannlige jøder over 15 år, hvis legitimasjonskort er stemplet med «J» skal arresteres uansett alder oppover». Arrestasjonen skulle foretas svært tidlig mandag morgen 26. Alle «voksne jødinner» skulle pålegges meldeplikt. Fra denne datoen skulle også all jødisk eiendom beslaglegges.

Det er ikke kjent – og heller ikke antatt – at Mollatt selv deltok i arrestasjonene, men at det ikke var han som ga ordren videre til lensmennene George Skogen i Lier og Karl Hagen i Hurum, og dessuten til aksjonslederen ved politikammeret i Drammen, det kan vi ikke tro. Til sin rådighet for oppgaven hadde han en flokk lojale norske polititjenestemenn med god trening fra arrestasjonsbølgen i mars samme år da oppsetsige lærere ble pågrepet og fengslet.

Det foreligger noen indikasjoner på at Mollatt kan ha manglet den forventede tjenestevilje overfor de oppgavene han var pålagt som politimester i Drammen politidistrikt i skjebneåret 1942. Vinteren 1941 ble alle norsk borgere utstyrt med en tosidig legitimasjon. Tiende januar 1942 ga Justisdepartementet i et rundskriv ordre til politimestrene om å foreta stempling av en rød «J» på baksiden av alle jøders legitimasjonskort. Sjette februar kom en tilleggsbestemmelse fra Sikkerhetspolitiet om at alle med rød «J» i kortet, skulle fylle ut et firesiders skjema med spørsmål om deres vita, økonomi og eventuell kriminalitet. De utfylte spørreskjemaene skulle returneres snarest, het det. De skulle utfylles i tre sett: Ett sett skulle rett i politikammerets arkiv (Det var vel en særlig grunn for det.), ett skulle sendes til Nasjonal Samlings statistiske kontor, og ett til Sikkerhetspolitiet. Aller helst skulle de være maskinskrevet.

En gjennomgang av de utfylte skjemaene fra Drammen politidistrikt viser at de foreliggende skjemaer er datert omkring månedsskiftet mai/juni. Det er jevnt over en god del seinere enn vanlig ellers i landet for slik utfylling. Mollatt kan følgelig ikke ha prioritert saken høyt, noe som kan ha blitt brukt mot ham da det ble besluttet å fjerne ham fra Drammen høsten 1943.

Det er også en interessant observasjon at alle skjemaer fra Drammen og Lier er maskinskrevet. Det er lite sannsynlig at svarerne selv satt hjemme og fylte ut med maskin. Alt tyder derfor på at Mollatt har besørget dette ved hjelp at kammerets sekretærer, enten etter diktat eller etter en håndskrevet kladd. Det å legge arbeid i en estetisk utførelse ga vel rom for litt mer stjålen tid.

Skjemaene ble deretter liggende på politikammeret og undertegnet av Mollatt først 18. juli. Med følgeskriv datert 22. juli 1942 fikk Mollatt omsider sendt skjemaene fra seg. Hvilke motforestillinger verket i hodet hans denne tida?

Noe ukonsentrert overfor arbeidsoppgavene synes han også å ha vært, for Mollatt sendte alle tre settene fra seg. Tilbake fra Politidepartementet kom snart ett sett skjemaer med følgeskriv: «Registrering av jøder i Norge. Deres ekspedisjon av 22. juli d.å. Vedlagt tilbakesendes et eksemplar av de ved politikammeret utfylte jødeskjema, i alt 15 eksemplar, idet en gjør oppmerksom på at politikammeret skal beholde et eksemplar for hver jøde som er bosatt i politidistriktet, jf. rundskriv av 6. februar d.å., fra Sjefen for Sikkerhetspolitiet.» Tallet 15 fra Drammen politidistrikt bekreftes av et annet dokument: en oppstilling pr. 15. oktober 1942 over innsendte skjemaer fra alle 54 politidistrikt i Norge.

Som nevnt vet vi at det i politidistriktet var minst 21 jøder bosatt i 1942. I Riksarkivet finnes i dag bare 14 skjemaer i legget for Drammen politidistrikt. Seks har altså ikke fylt ut, men det mangler skjema også fra én av tre som vi vet ble arrestert. En kan lure på om politimester Bjarne Mollatt har spilt en rolle i dette fenomenet.

To av de 15 registrerte var dessuten svenske statsborgere og skulle/kunne ikke arresteres.

Arrestasjonsdagen mandag 26. oktober hadde Mollatt med andre ord det øverste, lokale ansvar for arrestasjonene av jødiske menn i politidistriktet. Inkludert kvinnene som ble arrestert 25. november, ble i alt sju menn og kvinner fra distriktet deportert til Auschwitz.

For likvidasjonen (beslagleggelsen) av jødeboene etter arrestasjonene var han også øverste ansvarlig i politidistriktet.

Bjarne Mollatt ble høsten 1943 overført til politimesterstillingen i Horten. Det var derfor hans landssviksak etter krigen ble reist i Horten byrett av statsadvokaten i Vestfold. Mollatts rolle under jødeforfølgelsene i 1942 var en bisak i tiltalen. I denne saken ble han 28. mai 1947 bare dømt for en ordre 26. november til lensmann Hagen i Hurum om å arrestere de to kvinnene Julie Komnick og Jette Schapow.

Man kan spekulere i hvorfor ikke hans rolle også i oktober 1942 var inntatt i tiltalen. At han under rettsforfølgelsen unnlot å fortelle den hele og fulle sannhet om sine disposisjoner i 1942, kan neppe legges ham til last. Han har i motsetning til Vidkun Quisling neppe løyet om noe. Om dette forholdet ville det nok ha vært vanskelig å nå fram med en løgn. En rimelig hypotese kan være at han aldri fikk seg saken forelagt.

Kan grunnen være at aksjonene i drammensområdet foregikk så stillferdig i morgenmørket og i skyggen av mer støyende krigsbegivenheter, slik at folk knapt fikk med seg hva som skjedde? Og ingen dermed kunne vitne eksakt om det i etterkrigstid? Eller var jødene så lavt ansett at man ikke fant å ville bry seg noe særlig om dem og deres skjebne når det viktigste for landet var å se framover? Det kan reises mange spørsmål.

Politimester Bjarne Mollatt ble for sitt svik under krigen idømt tre års tvangsarbeid, pluss tap av statsborgerlige rettigheter. Han døde 27. mai 1973.

Jøder fra Drammen politidistrikt drept i Auschwitz:

Komnick, Jakob (kjøpmann), f. 23.oktober 1897. Bosatt Sætre.

Komnick, Julie f. Mollet (husmor), f. 23. desember 1898. Bosatt Sætre.

Komnick, Beer (gymnasiast), f. 1. april 1927. Bosatt Tofte.

Mollett, Moritz Leopold (manufakturhandler), f. 24. juni 1891. Bosatt Sætre.

Schapow, Isak (kramhandler), f. 12.oktober 1896. Bosatt Sætre.

Schapow, Jette f. Rasumny (husmor), f. 20.desember 1895. Bosatt Sætre.

Schiff, Frida (husmor), f. 20. desember 1876. Bosatt Øverskogen, Lier.