Øystein Berg. FOTO: ELISABETH HELGELAND WOLD

Husker best det gamle snorloftet

NAVN I NYHETENE: Han blir gjerne sittende hvis folk har en god fortelling å by på.

Øystein Berg (54)

Produsent, teaterentusiast og drammenspatriot

10. desember var det 20 år siden Drammens Teater brant

Mange sier at brannen i teatret ble teatrets og også Drammens lykke. Hva mener du om det?

- Man kan si at han som tente på burde fått kulturprisen - men også regningen. Det er selvsagt veldig på kanten å si noe sånt, men det er noe i det. Teatret var nesten det eneste som fantes av kulturaktivitet i Drammen for tjue år siden. Folk brydde seg egentlig ikke, kanskje gikk man i teatret en gang hvert tredje år. Men da det plutselig brant, våknet også engasjementet. Kloakkrammeplanen og teatret ble starten på byfornyelsen.

Hva tenkte du etter at teatret brant?

- Det var jo kjempeviktig at vi fremdeles skulle ha et levende teaterliv i byen når teatret var nede. Så jeg skrev et teaterstykke som het «Verdens Vakreste Sirkus» (VVS) - og det var gøy det. Vi spilte i Harmoniens annen etasje og det ble satt opp av Drammen Nye. Det ble et veldig engasjement fra mange i byen etter brannen - også fra dem som var brukere av teateret. Appollonkoret, Attic, Drammen Konsertorkester og Byorkesteret - mange med forskjellige kulturelle uttrykk så at dette var viktig og at ikke engasjementet døde.

Hva husker du best fra det gamle Drammens Teater?

- Snorloftet! Jeg ble med i Drammen Nye på slutten av 70-tallet og snorloftet var en viktig del. Der dro vi i tauene - tepper som skulle opp og ned. Når vi lagde forestillinger måtte vi regne med folk der oppe til å trekke i trådene. I «Reisen til Julestjernen» var det veldig mange tepper, husker jeg - baktepper og sidetepper og mange flere. Kontoret til Reidar Schøne, vaktmester på teatret, er også klare og gode minner. Der ble du kjent med folk og han kjente halve byen.

Hva husker du best fra brannen?

- Jeg ble vekket av noen på telefonen som sa at «teatret brenner». Jeg ble så sinna, for jeg trodde jo selvfølgelig at de tulla med meg. Men da jeg så ut av vinduet forsto jeg raskt at tragedien var et faktum. Jeg kom meg i klærne og dro ned.

Hvor viktig er Drammens Teater?

- Det er kanskje viktigst som symbol på byfornyelse og at det evnet å snu oss. Hele byen skjønte etter brannen at, «nå må vi gjøre noe». Teatret ble faktoren som gjorde at vi brydde oss. De fleste er nok også stolte av teatret.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Som gutt husker jeg det gamle biblioteket. Der lånte jeg bøker med fantastiske fortellinger - Jules Verne var en favoritt. Som voksen: «Beatles» av Lars Saabye Christensen.

Hvem var din barndomshelt?

- Faren min sto høyt i kurs.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg kunne blitt flinkere til å trene. Kommer meg ikke så lett ut av døra hvis det ikke er 3 minus og perfekt, blått føre.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Er jo ikke så innmari gæren, da. Men setter veldig pris på gode fortellinger og folk som bidrar med noe i godt selskap - så da har jeg lett for å bli sittende.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Overgrep mot barn!

Er det noe du angrer på?

- Sikkert. Men kommer ikke på noe.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Kofi Annan. Da hadde jeg bare lyttet.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no