Høy gåsehudfaktor

Konsertorganist og kantor Abraham Bezuijen (52) er dirigent når Eiker Prosjektkor framfører Matteuspasjonen i kveld i Vestfossen kirke.

Hvordan kom dere på sette opp dette enorme verket av Bach?

– Matteuspasjonen er et av de fremste og mest fullendte korale verk av J.S. Bach, det er riktig. Vi setter opp et stort verk hvert år, og det har vi gjort i ti år, og vi har satt opp store verk også tidligere. For fire år siden gjorde vi også Matteuspasjonen, men det var ikke her, og dessuten sammen med et annet kor. Men denne gangen gjør vi alt i eget hus, og det er stor stas. Originaloppsetningen varer i over tre timer, så vi har klippet ned til en time og førti minutter. Matteuspasjonen er en oratoriepasjon for sangsolister, to kor og to orkester, men i Vestfossen fremføres verket for firhendig klaver og to kor. Det er gøy å strekke oss på denne måten, og å se at vi kan klare dette i eget hus. Jeg forhører meg litt og har en liten ressursgruppe i koret, om hva vi skal sette opp. Vi drøfter og kommer med ønsker.

Hvor mange er med?

– Vi er 60 sangere fordelt på to kor. De har hatt forskjellige dager å øve på, og i går hadde vi samlet øving, og da detter ting på plass. Det ble høy gåsehudfaktor! Vi har mange gode sangere her i Eiker, blant annet i rollen som Pilatus og kona og en øversteprest synges av lokale. I tillegg kommer de profesjonelle solistene. Dette er på en måte en kirkeopera, men sangerne står stille, mens i en opera beveger de seg på scenen.

Hva sier koret om å synge denne store kirkemusikken?

– De digger det! Selv om de må bruke mye av sin fritid. Det er ikke bare korsangere fra Eiker som er med, vi har deltakere fra hele området. Vi har øvelse hver uke, og de som bor lenger unna kommer på øvelse lørdager, vi har en spesialavtale med dem. På denne oppsetningen har vi med to fra Hallingdal. Nå har Eiker prosjektkor holdt på i ti år, og vi har bygd opp et renommé, og koret varierer i størrelse fra prosjekt til prosjekt. Vi pleier å være 50 sangere i gjennomsnitt, men for dette verket har vi økt med ti deltakere, som alle har vært med tidligere.

Kan du fortelle om Eiker prosjektkor?

– Navnet er jo helt feil, det høres ut som et midlertidig prosjekt. Det er ikke et kor som er åpent, hvor alle som vil kan komme. Vi har engasjerte sangere med gode stemmer. Dette er ikke et kaffekor, hvis jeg kan si det sånn. Vi øver intenst til et prosjekt i et halvt år, og så er det konsert. Og så et nytt og så videre.

Hva er de største utfordringene med å sette opp et så stort verk?

– Det er tida vi trenger på å øve det inn. Det er som å bygge en katedral, vi bygger stein på stein. Og så gjelder det for meg å holde på å holde interessen, slik at folk gidder å komme uke etter uke.

Hva er det med kor?

– Vi er mange som vil noe sammen, og jobber hardt for å klare å fremføre store verk. Men det gir mye glede, og det i seg selv gir helsegevinst. Den beste følelsen er når alle har strukket seg og gjort sitt beste og vi kan si: Yes! Dette klarte vi. Og det kjente vi på allerede i går – mestringsfølelsen.

Blir det kun én oppsetning?

– Egentlig er det galskap at et så stort verk, som vi har brukt åtte måneder på å øve inn, og så bare holde én konsert. Derfor valgte vi en mindre oppsetning med to pianister, det er jo også et kostnadsspørsmål. Men vi skal til Litauen i august, og det blir nok det største vi har gjort. Da får vi jobbe sammen med et av Europas fremste kammerorkestre. Det blir første gang at Matteuspasjonen fremføres i Litauen.

Litt om din musikalske bakgrunn?

– Jeg er fra Nederland, og flytta etter hvert til Norge og har jobbet 21 år som kantor i Øvre Eiker, sammen med samboeren min JeeYoung Park, som også er kantor i Øvre Eiker. Vi jobber sammen ellers også, med The Nordic Organduo, og reiser en del i Norge og i Europa med konserter.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når alle rundt meg har det bra, og en tur på fjellet med fiskestang.

Hvem er din barndomshelt?

– Orgellæreren jeg hadde som student, som liten ble jeg tatt med på konserter med ham.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Å hjelpe og trøste, det må være et godt måltid med en øl.

Hva misliker du mest med deg selv?

– Jeg ønsker meg vett til å si at nok og nok. Jeg strekker meg litt for langt noen ganger.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med kjæresten min.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– For et rettferdig samfunn, jeg er takknemlig for velferdssystemet, at alle har samme plass. Prinsippet som Norge er bygget på er bra, den sosialdemokratiske modellen. Men jeg er litt bekymret på hva framtida vil bringe.

Er det noe du angrer på?

–  Tja, man kan jo dvele og lære, men jeg er ikke den som angrer så mye. Jeg prøver heller å se nye utfordringer og ser framover. Det går som det går.