Holm gård i gode og onde dager

HOLMSBU: Tre generasjoner bor og arbeider på Holm gård, og historien om de nåværende eierne strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet. Men ikke helt, de har vært litt av og på, Blichfeldtene på Holm. La oss få en oppklaring.

Tilbake til Holm

– Min tippoldefar Olaus Blichfeld kjøpte Holm i 1846, men solgte den igjen allerede i 1852, forteller nåværende eier Kristin Blichfeldt, og fortsetter; – Så min oldefar Fredrik Christian ble født her, og Olaus rakk dessuten å bli ordfører i Hurum på de få årene han bodde her.

Olaus Blichfeldt kjøpte siden Øvre Knive i Skoger, hvor i sin tur Kristins farfar Ragnar ble født i 1900, og det var Ragnar som kjøpte tilbake Holm i 1934, 82 år etter bestefaren hadde solgt den. Men det fikk verken Olaus eller Fredrik Christian vite, da var de for lengst døde.

– Da farfaren min og hans søster og svoger kjøpte tilbake Holm i 1934, var gården i veldig dårlig forfatning. Det var en kjempejobb å sette bygningene og hagen i stand, forteller Kristin Blichfeldt.

Møkk og kjærlighet

Mange har sikkert vært på konsert på Holm, enten på låven eller ute på tunet, eller kanskje på kunstutstilling på stabburet.

– Alt har sin tid, og akkurat nå har vi ikke flere konsertplaner her på gården. Men får jeg et tips eller en idé, så kjører vi på!, forteller Kristin Blichfeldt.

Denne sommeren har de heller satset på kjærligheten, det vil si bryllup på låven, med vielser i den gamle møkkakjelleren. Hvitmalt gulv og tak minner ikke om rommets opprinnelse, og mange par har i sommer sagt sitt "ja" der fluene en gang regjerte.

– Vi leier ut lokaler, og gjør avtaler med bryllupsplanleggere, men det er vi som sørger for at alt er i orden på og rundt låven og stabburet. Det er stor pågang og mange som ønsker å feire sin store dag her på Holm, vi har bryllup hver eneste helg gjennom sesongen, forteller Kristin.

Men i september stenger de både møkkakjeller og låvebru. Da blir det for kaldt, låven på Holm er som de fleste andre–ikke isolert.

Tre generasjoner

– Vi er tre generasjoner som bor på gården, og vi bruker hele huset og begge fløyer.

Kristin Blichfeldt forteller at ikke alt er like praktisk, men at de nøysomt har gjort moderniseringer. Hun er opptatt av å beholde og bevare alt som er originalt, og spesielt den gamle inngangsdøra er hun stolt av. Den ble fredet av Riksantikvaren allerede i 1927 og har nå sin plass inne, på tømmerveggen som aller først var yttervegg. Antagelig var det svalgang her, som var vanlig på 1700-tallet. Nå er det en innvendig gang/korridor, hvor altså den gamle døren går fra gangen og inn i stua.

Gulvet i den ene stua er originale bord fra 1700-tallet, naglet med spiker som antakelig er produsert på gården. Gamle tegninger viser at det på tomta lå en smie.

I den yngste fløyen var det kuskekammers, bryggerhus og rom for tjenestefolkene, men det er lenge, lenge siden.

De skulle bare visst

Kristin Blichfeldt og familien eier om lag 500 mål dyrkbar jord og 200 mål skau. Dyr har de ikke lenger på Holm. Hvis man ikke regner med familiens frittgående høner, med eggproduksjon til eget bruk, og hunden Prins som går i lang løpestreng, så han kan ønske gjester velkommen.

Tenk om Olaus og Fredrik Christian Blichfeldt hadde visst at deres etterkommer Kristin drev gården nå? De hadde sikkert vært stolte og glade over å vite at familien Blichfeldt er tilbake på Holm.