Nyheter

Historiske Drammen stasjon

Kølalemperne og damplokomotivenes «tøff» hører historien til. Kan hende kjenner togpassasjerer et snev av lengsel likevel, når de denne helga startet nok en seks uker lang sommer med «buss for tog».

Bilde 1 av 0

av Nils Johan Rønniksen

«Nede på stasjonen, tidlig en morgen, står alle togene så pent på rad» synger også dagens unger. Men togene har for lengst sluttet å si tøff, tøff; nå går togene på strøm eller diesel. Kølalemperne, fyrbøterne, hører historien til, likeledes ser vi ikke lenger folk gå langs jernbanelinjene med bøtte for å samle opp kullbiter som hadde ramla av tenderen på damplokomotivene.

Vi var fortrolige med de gamle sliterne langs sporene drevet fram med damp, alt fra skiftelokomotivet «Veslegeita» til høyfjellslokomotivene, der selveste «Dovregubben» tronet på topp. Så kom dieseldrevne skiftelok, «skinnebussen» og «lyntoget» som nesten ikke hadde tid til å stoppe på de store stasjonene, men som hastet videre fram til endestasjonen som kunne være Bergen. Elektriske lokomotiv tok over, men fremdeles er dieseldrevne lok nødvendige å ty til når strømmen av en eller annen grunn blir borte.

Så når så vi de første lokomotivene her i Drammen? Svaret er seinhøstes 1866. Da hadde vi for lengst lagt bak oss diskusjonene, vi må vel helst si kranglene, om Drammensvassdraget skulle kanaliseres, eller om en skulle satse på jernbane. Hvilken sporvidde, smalsporet eller normalspor, som skulle velges; der valget uheldigvis falt på smalsporet, 1.067 mm målt fra innside til innside på skinnene. Normalspor er 1435 mm.

De to første lokene fikk navn; «Tjalve» og «Røska». De skulle trekke på 20 passasjervogner og 147 godsvogner. Strekningen Drammen – Vikersund ble åpnet september 1866, hele strekningene Drammen – Randsfjord oktober 1868.

Det hadde selvfølgelig vært stor diskusjon om jernbanestasjonen skulle ligge på Strømsø eller Bragernessiden. En spøkefugl foreslo at stasjonen skulle legges midt på bybrua!

Stedsvalget ble nøyaktig der den nåværende stasjonsbygningen ligger. I sine erindringer fra skoletiden i Drammen, forteller den berømte skuespilleren Hauk Aabel at hans slektninger her i byen mintes hvordan det så ut før stasjonsbygningen ble reist: En stor, vakker frukthage på gården Strøms grunn.

Beslutningen var tatt: 4. desember 1863 ble banearbeidet på Randsfjordbanen påbegynt. Odd W. Thorson, byhistorikeren, forteller: «Etter innbydelse møtte statsrådene på to nær som ba seg fritatt, Stortingets presidenter, amtets stortingsmenn, amtmannen m. flere. Man samlet seg i Latinskolens festsal og toget derfra med musikk og sangere i spissen til gården Strøm, der minister Stang talte. Som ved Hovedbanens åpning (Christiania – Eidsvold) var det også nå laget en praktfull trillebår og spade; begge finnes på Jernbanemuseet på Hamar. Etter første spadetak ble det sunget en sang diktet av daværende sogneprest på Bragernes, Jørgen Moe; den var tonesatt av organist H. Gruved».

Slike festligheter ble det ikke da banen fram til Vikersund ble åpnet november 1866: den store bybrannen hadde herjet Bragernes i juli samme året; 5.000 var husville, 388 bygninger og kirken var brent ned. (Drammen Byleksikon). Tiden for festligheter var ikke der og da.

Men 11. oktober 1868 var det storslåtte arrangementer i anledning av at åpningstoget skulle gå til Randsfjord dagen etter. Litt av et følge: Konge og dronning med 400 gjester! Følget tok plass i 20 vogner som ble trukket av tre lokomotiver, tre og en halv time tok turen. Kong Carl XV foretok den høytidelige baneåpningen på Randsfjord stasjon. Turen tilbake til Drammen gikk raskere, fortelles det. Festlighetene ble avsluttet med middag på Hotel Kong Carl (På hjørnet av Schwenckegaten og Nedre Storgate), og ball hos Niels Bache på Landfalløen. På et tresnitt i Norsk Folkeblad fra 1869 kan vi se hvordan den første stasjonsbygningen i Drammen så ut.

Etter hvert kom sidebanene til Randsfjordbanen i tur og orden. Hokksund – Kongsberg åpnet 9. november 1871, normalspor fra 1909, elektrifisert 1956. Vikersund–Krøderen åpnet 28. november 1872, normalspor fra 1909. Museumsbane. Hen – Finsand ved Sperillen åpnet 31. juli 1926, nedlagt 1957.

Bergenstogene går nå om Drammen mot tidligere om Roa. Når Ringeriksbanen omsider står ferdig om noen år, vil Bergenstogene kjøre denne strekningen og spare inn bortimot en time i kjøretid Oslo- Bergen.

Så får vi håpe at fremtidige samferdselspolitikere har klokskap nok til å beholde og trafikkere jernbanestrekningen Drammen – Hønefoss, den gamle Randsfjordbanen.

Mer fra Dagsavisen