Jo Sellæg. FOTO: ELISABETH HELGELAND WOLD

Historiefortelleren

Hva har overrasket deg mest under arbeidet med boken?

- At Drammen har hatt så mange lystgårder, det er dokumentert 78 og antakelig har det vært noen flere. Jo mer jeg har jobbet med kildene, jo flere lystgårder har dukket opp under arbeidet med boken. Flere av gårdene visste vi ikke var lystgårder, og en av dem er Langesøy. Den er et flott eksempel på en av de lystgårdene som står nesten akkurat slik den var bygget omkring 1810.

Hva var den største utfordringen med å lage en slik bok?

- Å skjære bort det som er unødvendig så det blir interessant for folk. Det har lett for å bli altfor mye, men boken er laget sånn at du kan lese på toppene og så gå nedover hvis du er spesielt interessert i detaljene.

Du har holdt foredrag om lystgårder i mange år, hvorfor har det tatt tid?

- Fordi dette er mitt prosjekt og ikke bestilt. Jeg må gjøre alt annet først, og derfor har jeg skjøvet dette bokprosjektet foran meg. Men jeg må innrømme at jeg bestemte at NÅ måtte det bare skje.

Du bor jo selv i en lystgård, hvordan er det, og kunne du bodd i blokk?

- Jeg er oppvokst i blokk, men du har et poeng. Jeg kjøpte Smithestrøm for 38 år siden som en ruin, og det er litt «learning by doing». Det er en solid og god bolig, men krever sitt. Og jeg er blitt mer og mer kresen med årene - alt skal være så autentisk som mulig, det er jo det som ligger i å bevare kulturminnene, hvis ikke blir det bare kopi. Samtidig skal huset fungere med dagens krav, så helt 1778 er det ikke.

Hvordan og når begynte din interesse for gamle bygninger?

- Det startet da jeg arvet en bok etter min mormor, «Drammen 1811-1911». Da gikk jeg ut i byen for å finne disse husene som det var bilder av i boken, jeg fotograferte og dokumenterte. Mye var borte og det ble revet masse på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, mye som ikke hadde blitt revet i dag. Men vi var ikke så kunnskapsrike den gangen.

Merker du en økt interesse for kulturminner blant folk?

- Ja, i de siste fem-ti årene har jeg sett en markant større interesse for kulturminner. Folk er opptatt av å holde litt igjen og knytte seg til historien, og de er opptatt av symboler. Ta teatret som eksempel, det har stor symbolverdi, selv en kopi var viktig.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Nå fikk du jo den ene. Og «Drammen bys historie». Av blant andre Tord Pedersen, han er den store historiefortelleren i Drammen fra gammelt av.

Hva gjør deg lykkelig?

- Et godt ivaretatt gammelt hus.

Hvem er din barndomshelt?

- Winston Churchill.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg er vel av og til litt for grundig.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Jeg gjør ikke så mye sprell, liker det faste, så det skal ikke mye til mer enn et par, tre glass rødvin.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

- Jeg går ikke i tog, tror jeg heller kan få fram synspunkter på andre måter.

Er det noe du angrer på?

- Å ja, en hel masse. Det går vel ikke en uke uten at jeg angrer, enten på noe jeg har gjort eller ikke gjort.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Noe som er trykt og godt - min kone.

JOSELLÆG

Rådgiver i bygningsvern, lokalhistoriker og forfatter

Gir ut boken «Blott til Lyst» om historien til 78 lystgårder i Drammen og distriktet