Her starter jakten på ektemannen til Edel

- Den har et AG 585-stempel, er håndgravert innvendig og godt slitt. Jeg tror den kan være fra 60-årene, sier gullsmedmester Gunnar Horgen.

Han studerer gifteringen jeg fant på bakken noen uker tidligere. «Din Edel» står det i den, men ingen dato. Jeg har anstrengt meg for å finne eieren. Håpet er at Horgen kan si noe om ringen som gir meg et avgjørende spor.

- Den har røket og er loddet akkurat der datoen skulle vært. AG er et kjent stempel, jeg tror det er fra Tyskland, fortsetter gullsmedmesteren.

Han begynner å bla i en bok med oversikt over alle ansvarsstempler som er registrert i Norge. Alle som lager produkter i gull, må ha sitt eget stempel slik at produsenten kan identifiseres når gullet selges. Til slutt finner Horgen det han leter etter.

- August Gerstner, Pforzheim, Tyskland. Dette stempelet ble registrert i Norge i 1967, fastslår han fornøyd.

Kasta i drittsinne

Selv solgte ikke Horgen ringer fra denne produsenten, men han husker at en annen gullsmed i byen gjorde det. Ringen kan altså være solgt i Drammen på slutten av 60-tallet. Det er en annen ting som også taler for at dét er riktig tiår:

- Den er håndgravert. Det sluttet man nesten helt med da maskinene kom rundt 1970, sier Horgen.

Ringen forteller historien om et langt ekteskap. Den er ikke så blank lenger, og teksten på innsiden er i ferd med å bli borte. Ringen er så velbrukt at jeg føler meg sikker på at eieren har hatt den på seg hver dag siden vielsen.

«Kjenner du mannen til Edel?» spør jeg på Facebook den kvelden jeg finner ringen. Det er det ingen som gjør, men en mener at den ut fra funnstedet å dømme sannsynligvis har blitt «kasta i drittsinne etter en feilsendt SMS».

"Din Edel" er håndgravert på innsiden av den slitte gullringen. Den er loddet akkurat der datoen skulle stått.

Åse og Allis

Jeg tror ikke det. Jeg tror Edels ektemann mistet den da han stoppet for å snakke med noen. En gammel bekjent han ikke hadde sett på en stund som også var ute og gikk tur. Da han tok av seg hansken for å håndhilse, skled ringen av fingeren hans. Den hadde nok blitt litt stor etter at kroppsarbeideren pensjonerte seg. Dessuten er det jo mange som blir tynnere med åra.

Ringen blir liggende på peishylla mi. Jeg setter inn en annonse i avisen. Tre dager på rad annonserer jeg etter eieren av en giftering i gult gull. Navnet inni ringen er koden man må oppgi for å få den tilbake.

Samme morgen som den første annonsen står på trykk, tikker det inn en SMS. «Min mor har mistet ringen etter min far. Det står Åse i den», skriver datteren. Jeg kjenner jeg blir litt lei meg på Åses vegne. Senere på dagen ringer en annen håpefull dame:

- Står det Allis i ringen? Mannen min har mistet en giftering i det området.

Også Allis må jeg skuffe. Jeg bestemmer meg for å gå grundig til verks for å finne eieren. Jeg sender et brev til Folkeregisteret (de godtar ikke e-post), hvor jeg ber om å få en liste over alle kvinner i Drammen som heter Edel. Jeg vil også vite hvor de bor og når de er født.

To uker senere kommer svaret, også det i brevs form. Folkeregisteret kan dessverre ikke søke på bare fornavn. De trenger etternavn eller fødselsdato i tillegg.

Gift med Jan?

Siden Edel er den eneste ledetråden jeg har, må jeg finne ut mer om henne. Jeg ringer navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen. Han har det veldig travelt, men tenner tydeligvis på oppgaven.

- Navnet var særlig mye brukt fra like etter år 1900 til utpå 1960-tallet, og mest fra 1910 til rundt eller etter 1940. Edel kan i ditt tilfelle være født når som helst, og i alle fall godt mulig helt fram til midt på 1970-tallet, sier han.

Jeg spør Utne hvilke guttenavn som var mest populære de årene Edel hadde sin glanstid. Statistisk sett heter mannen til Edel Jan. Det var det mest populære guttenavnet hvert eneste år fra 1940 til 1973. Det er også en rimelig god sjanse for at Edel er gift med Per, Kjell eller Bjørn.

Oversett av byråkratiet

Jeg søker på «Edel» og «Drammen» i telefonkatalogen på nettet. Det er ikke så mange av dem som jeg fryktet. Bare 11 har Edel som første eller eneste fornavn. Fem andre har Edel som fornavn nummer to eller tre. Jeg googler meg fram til hvor de bor og når de er født, og regner ut hvor gamle de var i 1967.

Seks var for unge, og én var ikke født en gang. Tre av kvinnene var godt over 30 i 1967, mens de seks andre var i alderen 18-29. Jeg ringer til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å høre om man måtte være 18 for å gifte seg i 1967 også. Departementet prioriterer ikke forespørselen min.

Jeg sender SMS til sju av dem som heter Edel. «Hei. Jeg har funnet en giftering på Åssiden. Inngravert «Din Edel». Forsøker nå å finne eieren». Det første svaret kommer raskt: «Flott at noen bryr seg, men ikke min. Riktig god jul. Mvh Edel».

Så ringer en annen Edel: «Det er ikke vår, vi har ringene våre begge to. Men takk skal du ha!» sier Edel. De andre har jeg ikke hørt noe fra. Enten leser de ikke SMS eller så er de ikke den riktige Edel.

Jeg har fortsatt ikke gitt opp håpet om å finne han som eier ringen. Så hvis du kjenner en Edel, eller aller helst mannen til en Edel, sjekk om han mangler gifteringen sin. Jeg kan nås på 916 09 220.