Gediminas Armonas (16) (f.v.) og Habsa Fareh (22) synes det er mye bedre å gå i klasse med jevnaldrende elever på Åssiden videregående skole enn å få grunnskoleopplæring sammen med elever i alle aldersgrupper på Introduksjonssenteret. FOTO: SILJE S. SKIPHAMN

Her får de være ungdommer

Ungdommer som nettopp har kommet til Norge trives mye bedre når de får gå på skole med jevnaldrende.

Lokale nyheter

 

– De som er eldre lærer mye saktere enn oss. Her slipper vi å sitte og vente mens læreren forklarer ting på nytt, sier Gediminas Armonas.

16-åringen har bodd i Norge i ti måneder. I tre uker gikk han på norskkurs sammen med andre innvandrere som var til dels mye eldre enn seg. Nå får Armonas grunnskoleopplæring på Åssiden videregående skole.

Siden i fjor høst har 30 ungdommer mellom 16 og 22 år med kort botid i Norge fått dette unike tilbudet. Egentlig skulle de gått på Introduksjonssenteret til Drammen kommune. Der kunne de risikert å komme i klasse med sine egne foreldre eller andre i samme generasjon.

Habsa Fareh (22) gikk tre år på Introduksjonssenteret før hun startet på Åssiden i høst. Hun synes det er stor forskjell:

– På Introduksjonssenteret var vi mange flere i klassen, og folk mellom 16 og 55 år gikk i samme klasse. Her har alle nesten samme alder.

Norske venner

Grunnskole på videregående for ungdom med kort botid er et prøveprosjekt som nå har blitt evaluert av forskere ved Høgskolen i Sørøst-Norge. De har funnet ut at elevenes fravær har blitt redusert med 30 prosent etter at de ble flyttet til klasser med jevnaldrende. Noe av årsaken er at ungdommene trives bedre på skolen.

– Her kan de være ungdommer, få norske venner og lære det norske ungdomsspråket. Det er helt nødvendig for å få til et godt læringsmiljø, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Heidi Biseth.

De spesielle grunnskoleklassene holder til i samme bygg som elevene på restaurant- og matfag. Det gjør at de føler de tilhører et vanlig skolemiljø og får møte norske ungdommer.

– Da vi intervjuet ungdommene med kort botid sa det at «nå går vi på en ordentlig skole». De har venner som synes det er flaut å gå på Introduksjonssenteret, sier Biseth.

Alder avgjør

Forskerne peker på flere problemer ungdommer opplever hvis de må gå i samme klasse som foreldregenerasjonen. De synes det er vanskelig å diskutere med de voksne, og de lar være å uttrykke seg i klasserommet av respekt for de eldre.

– De tar ikke opp temaer som kropp og seksualitet, som opptar ungdommer. De voksne utøver også en sosial kontroll som påvirker læringsmiljøet negativt, sier Biseth.

Hun er ikke i tvil om at alle ungdommer med kort botid i Norge bør få mulighet til å gå i klasse med andre på samme alder. Biseth er helt klar på at det ikke er ungdommene, men systemet som gjør at ikke alle klarer å gjennomføre videregående utdanning og komme seg ut i jobb.

– I Norge blir elevene plassert inn i skolesystemet etter alder. Dermed kan en som aldri har gått på skole bli plassert i 10. klasse. På ett år skal altså eleven ta igjen ti års skolegang, sier hun.

Elever som ikke har forutsetninger for å få karakterer, kan likevel få et grunnskolebevis som gir dem rett til videregående opplæring. Det kan ifølge Biseth få negative konsekvenser.

Les også: Her risikerer barna og lærerne livet hver eneste dag

Billig kan bli dyrt

– Når de får grunnskolebevis har liksom kommunen gjort jobben sin. Da blir det et individuelt problem at ungdommene ikke kan lese og skrive norsk godt nok til å klare å gjennomføre videregående opplæring, sier hun.

Har man grunnskolebevis, har man også rett til å begynne på videregående. Men uten karakterer fra ungdomsskolen, stiller elevene bakerst i køen og kommer ikke nødvendigvis inn på den linjen de ønsker eller har forutsetninger for å klare.

– Mange av dem havner på studiespesialiserende, som er den billigste løsningen på kort sikt. På lang sikt er det imidlertid langt dyrere å ikke gi disse ungdommene en ordentlig utdanning, sier Biseth.

En forskningsrapport Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse har laget på oppdrag fra regjeringen viser at det vil koste samfunnet fire ganger mer hvis barn som kommer som asylsøkere til Norge ikke får god nok grunnutdanning.

Les også: – Strengere fraværsregler vil ødelegge for mange ungdommer

Vil studere videre

Gediminas Armonas og Habsa Fareh er svært fornøyde med undervisningen de får på Åssiden videregående skole. Lærerne er flinke, og de har fått nye venner.

– Jeg har fått noen norske venner også, forteller Armonas smilende.

Han ønsker seg større faglig utfordringer, men synes undervisningen er grei for å lære norsk. Målet både for både Armonas og Fareh er å ta studiespesialiserende og gå videre på høyere utdanning.

– Jeg er veldig glad i fysikk og kjemi, sier Gediminas Armonas.