Nyheter

Helsestasjon med flere menn - skal nå flere gutter

De håper flere gutter vil komme innom helsestasjonen i Mjøndalen på mandager, når både legen og psykologen er menn.

– Vi har ikke noen konkrete tall, men det er ingen tvil om at det er flest jenter som henvender seg til oss. Samtidig mistenker vi jo at det er mange flere gutter som sliter enn dem som kommer til oss. Ved at de nå kan komme hit og få snakke med en mann, håper vi å nå fram til flere, forteller avdelingsleder for helsestasjonen Anne Kristin Svendsen.

Takket være prosjektmidler dobler de nå tilbudet ved helsestasjonen i Nedre Eiker, fra én til to dager i uka, og det er mandager som er tiltenkt gutta.

Generasjon prestasjon

– Hadde jeg hatt en egen blogg, skulle jeg sagt: Ikke les blogger, sier lege Alexander Ytredal, som er en av de to nyansatte karene på helsestasjonen.

Siden han jobber med ungdom har han satt seg litt inn i hva og hvem de lar seg påvirke av, og han liker ikke det han ser.

I vrimmelen av informasjon, nyheter, reklame, sladder og anbefalinger, som de hele tiden bombarderes med, er det lett å gå seg vill. Ikke minst når man samtidig skal være flink på skolen, gjøre det skarpt i idrett, være kul, morsom, pen, sterk og vellykket på alle vis. Selv om statistikkene viser at det er nesten tre ganger så mange unge jenter med psykiske lidelser som det er gutter, betyr ikke det at guttene ikke sliter.

Svendsen er opptatt av at helsestasjon for ungdom skal være et godt og trygt sted for de unge, og et sted de føler de blir tatt på alvor.

– Ingen problemer er for små, eller for store, fastslår hun.

Økt kroppspress

– Klart gutter også kan streve med angst og depresjon, eller ha spørsmål om prevensjon og kjønnssykdommer eller andre ting. Det er vel bare sånn at jenter har lettere for å snakke om det og være åpne med hverandre. Nå er jeg spent på om flere av guttene kommer, når vi har fått med oss to karer på laget, sier Trine Lise Hagen, som deltar i møtet med Dagsavisen Fremtiden via telefon.

Hun er lege tilknyttet helsestasjonen og Eiker videregående skole, og erfarer at det i dag slett ikke bare er jenter som utsettes for kroppspress.

– Eneste forskjell er at for dem handler det mest om å se sterke og muskuløse ut, forteller hun.

Ytredal har opplevd det samme.

– Flere gutter blir veldig stressa når jeg forteller dem at de må ta det rolig en stund, på grunn av en infeksjon for eksempel. Det første de spør om er gjerne når de kan trene igjen og hvor mye og hvor ofte, bekrefter han.

Trøblete tid

Skolehelsetjenesten i Nedre Eiker ble styrket med to faste stillinger på budsjettet i desember, og med midler fra helsedirektoratet blir det nå økt fokus på unge og psykisk helse.

Helsesøstrene i ungdomsskolen samarbeider med barne- og ungdomsfysioterapeutene om undervisning og praktiske øvelser til hele ungdomstrinnet. De samme personene som er med på denne undervisningen vil elevene treffe igjen på helsestasjonen for unge.

– Ungdomstiden er i seg selv krevende. Midt i dette selvstendighetsprosjektet, som handler om å bli voksen, gjennomgår de store forandringer både psykisk og fysisk. Det er ikke rart at at dette kan føles vanskelig å snakke om, både med foreldre og eventuelle behandlere av motsatt kjønn, sier Alexander Ytredal.

Han forteller også at denne sistnevnte problematikken i enda større grad gjelder for gutter med innvandrerbakgrunn.

Dette til tross for at statistikkene viser at for gutter i 10. klasse lider nesten dobbelt så mange gutter med innvandrerbakgrunn av psykiske plager og emosjonelle problemer som de etnisk norske.

Mer fra Dagsavisen