Finn Pettersen får Kongens Fortjenstmedalje i gull av Kong Harald i 1994 for å ha startet illegal avis i Drammen under krigen. Etter krigen spredte han informasjon om motstandskampen. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/NTB SCANPIX

Han som alltid skulle huske og aldri glemme

Finn Pettersens bok «Alltid huske - aldri glemme» bør stå i alle historieintersserte drammenseres hyller.

Drammenseren Finn Pettersen (1921 -2006) valgte denne tittelen på sin erindringsbok fra 2002. Ordene er hentet fra Inger Hagerups dikt «Spania» (1951).

Pettersen vokste opp ved Holmestrandveien og gikk sine sju folkeskoleår på Brandengen skole - uten å skofte en eneste dag. Bare så ettertida skal huske det: Finns far mikset skismøring for Thorleif Haug! Det ble 1. Framlag (Arbeiderpartiets barneorganisasjon) med Amagda Johansen for Finn i 1928. Der var det stor virksomhet: friluftsliv, skolering i lagsvirksomhet, arrangere juletrefester for barna i familier der far var uten arbeid. Finn ble en ivrig leser av bøker med favorittforfattere som Maksim Gorkij, Martin Andersen Nexø, Upton Sinclair og Nordahl Grieg. Etter yrkesskolen ble Finn lærling ved Drammens Jernstøperi, medlem i Jern og metall fra juni 1938.

AUF ble Finns organisasjon, men som idrettsmann var han også med i arbeideridrettslaget Fagen 33. (Arbeidernes Idrettsforbund) I AUF var det stor virksomhet, diskusjons- og foredragsmøter. Flaggsaken var et tema den gang: Skulle en virkelig også ha med norske flagg i 1. mai-toget? Kommunistene brukte det norske flagget i sine demonstrasjoner med parolen «Verg landet mot fascismen». Drammen AUF fikk også se Haakon Lie i raseri fordi han ble irettesatt i et møte for ikke å holde seg til kveldens tema. Haakon gikk korporlig løs på formannen, Lars Eek. Haakon ville nemlig snakke om Vinterkrigen som ikke var kveldens tema.

 

Så kom 9. april. Finn var fungerende formann i Drammen AUF helt til forbudet mot politiske organisasjoner ble proklamert av Terboven 25. september. Bare NS fikk fortsette, det skulle være det såkalte statsbærende parti i Norge. Finn og en kamerat fikk til den første illegale avis under navnet «Framtia». Den ble aldri distribuert, hele opplaget ble brent opp av en vaktmester som var redd for at tyskerne skulle oppdage det. Tyskerne forlangte alle gamle protokoller utlevert. Finn og kameraten Lars Eek (med hjelp av Rakel Eek og Synnøve Pettersen (Sagen) som fremdeles lever og er 90 år) reddet protokollene og et rødt flagg ved å pakke det godt inn og grave det ned. Etter krigen ble de gravd opp og protokollene oppbevares i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek på Youngstorget i Oslo.

Motstandskampen hardnet til etter melkestreiken september 1941. Samorganisasjonen ved formannen, Marthinius Knudsen, fikk melding fra nazimyndighetene at styret var avsatt og at ingeniør Pedersen skulle overta. Ingen i styret ville vise nyordningen lojalitet. Et illegalt faglig utvalg ble dannet med fem medlemmer: Marthinius Knudsen, Ivar Lie, Hans Haraldseth (far til Leif Haraldseth, tidligere LO-formann, statsråd og fylkesmann), Petter Fossum og Arne Gulbrandsen. Partitilknytningen var til kommunistene og Arbeiderpartiet. Utvalget hadde god kontakt med den avsatte redaktøren i «Fremtiden», Henry Karlsen.

Snart kom en i gang med utgivelse av illegale aviser «London-Nytt», «Fri Fagbevegelse» og «Friheten». Drivende krefter bak disse stensilerte og trykte avisene var blant annet Rolf Pettersen, formann i fagforeningen på jernbaneverkstedet Sunland, mangeårige medlem i AUF og Arbeiderpartiet. Joffen Knutzen sto bak utgivelsen av Buskerud-utgaven av London-Nytt.

Ivar Lie var av dem som ble etterlyst av Gestapo og måtte forlate Drammen. Han kom seg etter hvert over til Sverige. 29. januar 1943 slo Gestapo til i drammensdistriktet. Thorleif Sagen var kontakt innen politiet i Drammen. Han fikk varslet om razziaen noen timer før den ble satt i gang. Varsel ble sendt, slik at folk kunne komme seg unna og i sikkerhet. 45 personer ble likevel tatt. Disse ble plassert under vakthold i bystyresalen og ble siden fraktet videre til fangeleiren Grini i Bærum. Noen ble sendt videre til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland.

 

Seinhøstes 1943 måtte Hans Haraldseth komme seg vekk. Han kom seg til Gudbrandsdalen, men ble arrestert januar 1945. Han satt på Møllergata 19 fram til freden. Det illegale arbeidet ble hemmet av indre motsetninger mellom kommunister og arbeiderpartifolk, mellom Hjemmefronten og de kommunistiske motstandsgruppene. Finn Pettersen levde i illegalitet under det meste av okkupasjonen, var flere ganger nær på å bli tatt, men årvåken og heldig som han var, fikk ikke statspoliti og Gestapo tak i ham. Synnøve Sagen, søster av Finn, forteller i februar 2014 at de stadig var plaget av Statspoliti, Hirden og Gestapo som kom til hjemmet deres i Holmestrandveien og skulle arrestere Finn. Han var jo ikke der, søsteren og moren hadde ikke kontakt med Finn under det meste av okkupasjonen. En fikk lære seg av bitre erfaringer at tyskerne og de norske nazistene var livsfarlige motstandere. Mange ble tatt og endte foran eksekusjonspelotongene på Akershus festning og Trandum.

Finns illegale virksomhet besto i trykking og distribusjon av de illegale avisene. Disse ble det etter hvert mange av. Kommunistene var særlig aktive og ga ut «Avantgarden», «Sabotøren», «Den norske kvinne», «Norsk Ungdom», «Alt for Norge» og «Friheten». «Friheten» levde sitt liv videre etter krigen som dagsavis. Nå kommer den som ukeavis og er eneste partieide avis i Norge, eid av NKP.

En stor del av de illegale avisene ble trykt på offsetpresse på Landfalløya i Drammen. At det kunne gå bra, rett for nesen på Statspoliti og Gestapo, kan en i ettertid undre seg over.

Det er vel også grunn til ettertanke at det var kommunistene som i stor utstrekning opprettholdt det frie ord og sørget for objektiv informasjon av nyheter under okkupasjonen. Selv Haakon Lie, som sannelig ikke var noen venn av kommunistene, måtte innrømme det.

Finn Pettersen greide seg gjennom krigsårene og fikk et langt liv etter krigen. Han forble kommunist, ble forlagsdirektør i Falken forlag og fikk føle den kalde krigens brutale virkelighet. Han ble overvåket helt opp til 1980-årene, og fikk en stor erstatning for å ha blitt ulovlig overvåket. I 2002 fikk han utgitt erindringsboka «Alltid huske, aldri glemme», en bok som kaster lys over en virkelighet som nå kjennes av de få.

Etter initiativ av venner og med blant annet anbefaling av motstandsmannen nr. 24, Sønsteby, ble Finn Pettersen tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 2004. Det var den største anerkjennelse Finn og hans kameraters innsats kunne få. Finn Pettersen døde i mars 2006. Men hva han fortalte i erindringsboka si, lever videre.