– Hadde hørt det samme før #torskeaften

Debatten har gått livlig i spaltene og i sosiale medier etter at Jan M. Moberg tok et oppgjør med sin lukkede herreklubb, som i år valgte å legge sin årlige torskemiddag på kvinnedagen 8. mars. En av dem som har kastet seg inn i den er Hege Breen Bakken, redaktør i Fagbladet, tidligere i Drammens Tidende.

– Utgangspunktet mitt var at jeg hørte de samme bortforklaringene da vi skrev en serie om makta i Drammen i 2011, sier tidligere nyhetsredaktør i DT Hege Breen Bakken, nå redaktør i Fagbladet. At man bare spiser og drikker sammen og at det ikke bør bry noen, faller slik hun ser det på egen urimelighet.

– Vi vet jo hvem mange av medlemmene er, og det er viktig å få fram at det finnes relasjoner mellom framstående politikere og næringslivtopper. Det innebærer å gjøre dem oppmerksom på noe de overraskende nok kanskje ikke ser selv, sier Bakken.

Mens St. Olav Klubs styre og sekretær, og inntil forrige uke daglig leder, Hans Petter Tonum, har holdt svært lav profil i debatten, har flere veteraner latt seg intervjue om herreklubbens regler. Ingen har imidlertid villet utdype standheftigheten som vises mot å modernisere det eksklusive nettverket som gir medlemmene en rekke privilegier, så mye som næringslivsleder og eks-medlem Jørgen M. B. Grønneberg har gjort - først i avisinnlegg, og så i et intervju med Dagsavisen Fremtiden.

–Erkekonservativt

Selv om Drammen ikke er alene om fenomenet, tror Bakken det finnes en konservativ åre her som er spesielt sterk.

– Jeg er enig med dem som har påpekt at det er en konservativ kultur i Drammen som lett befester seg nettopp i sånne selskaper. Drammen har vært flink til å tenke nytt og få til innovasjon, men det har stoppet opp. Da hjelper det lite at man samles i et lite, lukket og erkekonservatvt miljø – sett utenfra. Det som er mer universelt er at det er vanskelig å fornye en kultur eller tradisjon som har blitt formet over tid uten å bli utfordret. På den måten kan vi sammenligne med metookampanjen: Det føles umulig å få til noen endring på det. Men så kommer det en timing, som her at de la middagen sin på kvinnedagen, samt at noen innenfra med et navn tok tak i det og traff tidsånden. Da ruller snøballen.

– Hvorfor ble ikke spørsmålene dere fikk reist i 2011 fulgt mer opp?

– Vi håpet at det skulle skje noe da vi viste at "alle veier førte til Høyre", både selskapsklubber og andre relasjoner. Men ingen var interessert i å kritisere eller stille spørsmål med klubben da.

– Oppgitt over holdning

En annen stemme i debatten, prosjektleder Benedikte Pettersen, skrev i et innlegg i Drammens Tidende at torskemiddagen var mer enn et fiskemåltid, fordi både organiseringen og valget om ikke å bytte dag betyr noe for næringslivet i Drammen.

– Jeg blir oppgitt over den type holdning de hadde til at middagen havnet på kvinnedagen, en dag en kan bruke til å utgjøre en forskjell. Og jeg ønsket å sette fokus på at grupper i samfunnet har mulighet og makt til å gjøre det, utdyper Pettersen nå.

"Den sier noe om hvor de har hodet sitt: Dypt nede i sanden. Hvorfor bruker de ikke sin makt i drammenssamfunnet til å skape ringvirkninger for andre enn seg selv?". Dette synes Hege Bakken er et viktig poeng.

– Vi trenger åpne debatter om næringsutvikling og byutvikling, nettopp der mange av de samme aktørene er involvert. Jeg støtter Pettersen i å ønske at de brukte mer tid på offentlig debatt, enn på å spise og drikke i St. Olavs Klub – de innbyr ikke til debatt om veien videre for Drammen. Det blir navlebeskuende.