Sonja Jacobsen, leder Gulskogen Gårds Venner. FOTO: ELISABETH HELGELAND WOLD

Gulskogens viktige venner

NAVN I NYHETENE: Hun slår et slag for dugnaden.

Sonja G. 
Jacobsen 
(62)

Leder, Gulskogen 
Gårds Venner

Dugnader i gang og oppseiling mot sesongstart

Dere er i full gang med dugnader hver tirsdag - hvordan rekrutterer dere folk?

- Det går veldig mye gjennom kjente og noen som kjenner prinsippet. Nå er vi om lag 190 medlemmer i Gulskogen Gårds Venner, og åtte-ti av oss er med på dugnadene hver tirsdag. Vi har også vervekampanjer og vi er godt synlige på «Gulskogen Gård-dagen», som alltid er første søndagen i juni. Det er fordi den første hagefesten og åpningen skjedde 4. juni i 1804. Akkurat nå venter vi spent på hvordan de fem påfuglungene fra i fjor har klart seg. Påfuglene har vært her siden begynnelsen av 1800-tallet, de er blitt en del av parken. Og så har vi laget det lille andehuset borte ved Landfalløybrua, men jeg vet ikke om endene vil gå inn der.

Fortell om Gulskogen Gårds Venner?

- Venneforeningen ble stiftet i 1981 som en støtteforening for Gulskogen Gård. Formålet er å støtte gården praktisk og økonomisk. Vi er behjelpelige med vedlikehold av bygningene og parkanlegget. Vi søker om midler og har siden starten også drevet dugnadsinnsats. Det er Drammens Museum som eier gården og vi må selvfølgelig planlegge sammen med dem. De siste årene har vi blant annet fått klippet linde-labyrinten, nå er det dammer og kanaler som skal settes i stand. Det pågår også vask og maling av huset - endelig! Så det blir fint til sesongåpning 1. juni. Hver tirsdag klokka 18 fra april til oktober, er det dugnad - omtrent halvannen times jobb, og minst en time kaffe og kake!

Hvor viktig er det å ha en slik 
venneforening, tror du?

- Det er veldig viktig for Gulskogen Gård. Vi samarbeider med museet og med gartnerfirmaet som ellers holder orden på parken; vi gjør det de ikke gjør. Med selve hovedbygningen kan vi få lov å gjøre litt småting, men alt må gå via museet, fordi gården er fredet. Men vi er gode til å se, og sier fra. Det meste handler om midler, så det er ikke alt vi kan gjøre noe med.

Hvorfor er du med i Gulskogen Gårds Venner?

- Jeg bor i blokk og når verandaen også er innglasset, så er det ikke noe særlig for en som er glad i å holde på i jorda. Så da ble jeg med noen venner og har vært i foreningen i sju-åtte år, så jeg er ganske fersk. Dessuten er det veldig hyggelig og sosialt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- «En mann med navn Ove» av Fredrik Backman var i alle fall veldig fin.

Hva gjør deg lykkelig?

- En tidlig morgen med fuglekvitter, soloppgang og kaffe - på terrassen på Sandsletta. Å se det blinker i fjorden utover mot Løvøya og Horten.

Hvem er din barndomshelt?

- Jeg tror ikke jeg hadde noen.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg er ikke noe flink til å si ifra eller til å spørre om hjelp.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Ikke akkurat å skeie ut; men en hyggelig konsert eller teater. Peer Gynt på Gålå har vært utrolig flott!

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot eller for?

- For mer penger til kultur og aktivitet for de eldre på alle omsorgssentrene.

Er det noe du angrer på?

- Sikkert, men ikke de store tingene.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Jeg som er så redd for å stå fast i heis! Det må bli med noen gode venner - da ville det ikke blitt så ille.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no