Grein seg til Kiss-plater

Hva får vi høre på Buddy?

- Stort sett mitt eget materiale med mye nytt. Det er en akustisk, stemningsfull og rolig konsert - en lyttekonsert. Gjesteartist er Jack Rubinacci, en flink og hyggelig kar som egentlig er mer etablert enn meg. Vi har gjort mange ting sammen og denne gangen skal han gjør sine ting først og jeg etterpå, og planen er at vi også skal spille noe sammen.

Du gjør kjente cover også, med veldig positive tilbakemeldinger, hva legger du vekt på når du gjør coverversjoner?

- Det er en lang prosess og mye jobb. For at det skal være spennende må jeg gjøre det som gir meg noe, og jeg må gå etter magefølelsen. Det kan være flere ting som gjør at det funker og det er veldig gøy og lærerikt. Det å gjøre cover er å vise det gode håndverket som ligger bak, de fleste låtene er godt håndverk, bare med litt gæren innpakk noen ganger.

Du får tilbakemeldinger som: Intenst vakkert, varmt og nært, skjørt og fengslende, hva sier du til det?

- Jeg er veldig takknemlig, og at jeg greier å gjøre et inntrykk på folk som kommer og hører på. Det er ikke noe man bevisst prøver, men at folk engasjerer seg i det jeg gjør, er jeg stolt av.

Du spilte i Delaware på 90-tallet, blir det noen gang mer band?

- Ikke med Delaware, jeg er den eneste av oss som driver med musikk. Jeg vet ikke, men jeg vil jo gjerne ha folk å spille med og skrive med.

Hva driver du ellers med for tida?

- Jeg skriver nye låter og skal gjøre noen konserter her og der. Og så må jeg dra i studio snart, men det er veldig tidkrevende.

Hva inspirerer deg?

- Blir inspirert av ny musikk som trigger et eller annet, noe som gjør inntrykk. Ellers inntrykk i hverdagslige ting, og det kan være vanskelig å definere.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg leser ikke så mye, men skulle gjerne hatt mer tid. Jeg har en forkjærlighet for Lars Saabye Christensen.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å være sammen med ungene mine og familien, og å være på hytta på Vestlandet. Der går ting i et annet tempo, den ligger i indre Sogn - min bestefar var derfra.

Hvem er din barndomshelt?

- Kiss, min første musikalske kjærlighet. Som fem åring grein jeg meg til en plate med dem, men det var feil plate, så jeg måtte grine meg til en til. Og jeg har (vinyl)platene enda.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Flere ting egentlig, det pleide å være at jeg var litt for sjenert, men det har kommet seg. Jeg er perfeksjonist på enkelte ting og får litt hang-up, i alle fall når det gjelder musikk. Og det er ikke alltid til det bedre, det gjelder å se seg fornøyd.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Unner meg noe jeg vanligvis ikke gjør, det kan være alt mulig rart.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

- Det er masse jeg reagerer på som jeg kan protestere mot, men jeg har ikke noen konkret fanesak.

Er det noe du angrer på?

- Ja, at jeg ikke alltid har grepet mulighetene når de har vært der, fordi jeg har vært litt for sjenert.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Med Kurt Cobain, men det er jo litt for seint. Eller Eddie Vedder. Eller Jeff Buckley, men det er jo også for seint.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no