Gleder seg til å få første lærling

- Jeg tror dette skal bli skikkelig moro. Da jeg så hva det faktisk innebar å være en lærebedrift, skjønte jeg at her var det mye å hente. Det gir gode muligheter for oppdateringer innad i bedriften, og framfor alt gir det oss sjansen til å få inn unge mennesker som brenner for elektronikk og IKT - som vi selv kan utdanne og «forme» til etter hvert å inneha den spisskompetansen som kreves her hos oss. For i tillegg til være teknisk anlagt må man kunne gi god kundeservice, ofte på engelsk, og være i stand til å jobbe selvstendig med prosjektrelaterte oppgaver - for å nevne noe, sier daglig leder Hans Tommy Wilhelmsen i Buysec AS.

Varierte oppgaver

Buysec utgjør, sammen med naboen Buytec, en mindre aktør innen smartkortteknologi. De har utspring i teknologimiljøet på Kongsberg, men flyttet til Mjøndalen for å få ned driftskostnadene. Bedriften leverer og koder såkalte smartkort - det vil si kort som gir adgang til en rekke forskjellige tjenester - innen en rekke forskjellige felter. Det kan dreie seg om medlemskort som gir tilgang til både bygninger og nettverk på en arbeidsplass eller andre arenaer, og kan også brukes som betalingskort i bestemte settinger som for eksempel en kantine. De kan utstyres med personlig id og forskjellige design, og har både magnetstripe, strekkode og datachip. Buytec tilbyr også service og support på produktene de leverer. På deres kundelister finnes både treningskjeden SATS og DNB.

Sikker rekruttering

- Men som en liten aktør i et stort, internasjonalt marked er vi nødt til å kjempe med de store selskapene om de samme ingeniørene, og dem er det som kjent mangel på. Her har vi forsøkt å rekruttere nye medarbeidere både via Nav og forskjellige rekrutteringsbyråer - uten videre hell. Jeg er imidlertid ikke så opptatt av at vedkommende nødvendigvis skal ha de «rette papirene», men at man i stedet kan fungere bra så vel innen kundebehandling som på det teknologiske feltet. En ingeniørutdanning er slett ingen garanti for at man er flink til snakke med folk - eller ikke har for mange tommeltotter. Det vi trenger er en «potet», mener Wilhelmsen.

Han har selv opplevd ingeniører som slett ikke klarer å takle de varierte oppgavene hos Buysec. Derimot ser han for seg at unge, ivrige teknologi og IKT-frelste kan sitte med de helt rette egenskapene for bedriftens behov. Og det var dette som avgjorde valget for ham, da Arne Hvinden fra Buskerud fylkeskommune tok kontakt for å verve flere lærebedrifter. 50.000 kroner som utloves alle bedrifter som inngår lærekontrakt innen 1. september i år, kom som en hyggelig bonus.

Storsatsing

- Denne summen er rett og slett en «gulrot» fra Utdanningsdirektoratet, som gjør det enda mer fordelaktig for bedrifter å ta imot lærlinger, forklarer Hvinden, kommunikasjonsrådgiver i Buskerud fylkeskommune - som for tida bruker 60 prosent av sin arbeidstid på rekruttering av nye lærebedrifter.

Etter nyttår begynte fylket å kontakte 1.000 bedrifter via et eksternt firma, for å skaffe til veie flere læreplasser. Dette for å innfri målet bestemt i samfunnskontrakten mellom partene i arbeidslivet, utdanningssektoren og myndighetene som ble undertegnet i 2012. På grunn av det stadig økende behovet for kvalifiserte fagarbeidere, ønsker de å øke antallet lærebedrifter med 20 prosent innen utgangen av 2015 sammenlignet med antallet ved utgangen av 2011.

Så langt har 40 av de oppringte bedriftene i Buskerud takket ja til å få en nærmere innføring i hva ordningen faktisk innebærer, og samtlige har fått besøk av Hvinden. Av disse har sju søkt om godkjenning.

Mer informasjon

- Så sant bedriften ser at de kan gi opplæring som samsvarer med læreplanen for faget, kan de søke om godkjenning - og fordelene er mange. De mottar støtte på 120.000 kroner fordelt over to år, som kompensasjon for tida de bruker på opplæring. Samtidig får de en ekstra medarbeider, som lønnes med halvparten av hva en vanlig fagarbeider skal ha. Det er intet krav om ansettelse ved læretidens slutt, men veldig mange velger å ansette lærlingen, som har fått unik kompetanse for nettopp denne arbeidsplassen i løpet av to år som lærling, sier Hvinden.

Selv har han ingen god forklaring på hvorfor det er vanskelig å etablere nok lærekontrakter med bedriftene, i forhold til antallet søkere. Ved skolestart i fjor viste tall fra Utdanningsdirektoratet at hele 7.500 elever av totalt 20.000 søkere, sto uten læreplass.

Hvinden tror mangel på kjennskap til ordningen er vanligste årsak, men dette prøver han å gjøre noe med. I tilfellet Buysec virket i hvert fall strategien etter planen.

- Ja, jeg ser på dette som en skikkelig vinn vinn-situasjon. Her gleder vi oss til å motta første lærling ved årets skolestart. Faktisk har vi allerede fått inn en søknad også, så det er tydelig at behovet er stort, fastslår Hans Tommy Wilhelmsen.

pernille.vestengen@dagsavisen.no