Nyheter

Glad for endring

Drammen har fått ros for tilbudet til enslige mindreårige flyktninger. I forslaget til statsbudsjett lytter regjeringen til erfaring herfra.

I dag gjennomgår rådmann Osmund Kaldheim hvordan kommunen forvalter oppgaver og penger i sin rapport for andre tertial. Noe av det den tidligere integreringsutvalgslederen har vært opptatt av, er hvordan statlige kroner skal brukes mest mulig effektivt, i en kommune med lav skatteinngang og behov for et bredt tjenestetilbud. Særlig ett område har Drammen fått ros for å få godt til, nemlig bosetting av flyktninger, og spesielt enslige mindreårige.

LES OGSÅ: Vil bosette flere flyktningbarn

LES OGSÅ: Kutt truer suksesstilbud

Til tross for at det fra 2014 ble innført en kommunal egenandel på 20 prosent for denne gruppa som inntil da hadde vært fullfinansiert fra staten, har det politiske flertallet i Drammen fortsatt å dekke kostnadene. Den vellykte modellen baserer seg på bemannede bokollektiv i kombinasjon med botrening for å kunne etablere seg i egen bolig, forsterket gjennom fortsatt tilhørighet til kjente voksne, en familie eller kollektivet man flytter fra, i tillegg til lovfestet skole- og helseoppfølging.

Måtte via barnevernet

– Etter hvert som antallet barn som kom alene til Norge økte, kom også diskusjonen om hvordan vi skulle ta vare på dem. For å sikre likebehandling med norske barn, ble barnevernstiltak svaret. Dermed startet botilbudene som tiltak med hjemmel i barnevernsloven, sier Osmund Kaldheim til Dagsavisen Fremtiden. Til gjengjeld fikk kommunen refundert utgiftene over et gitt innslagspunkt, tilbakebetalt i etterkant.

Men siden innføringen av egenandel har flere kommuner enn før vegret seg mot å ta imot enslige mindreårige flyktninger, og kommunal- og moderingseringsdepartementet og KS satte ned en arbeidsgruppe for å løse den betente situasjonen.

Mindre byråkrati

Kaldheim er godt fornøyd med at det er Drammens innspill i debatten om finansieringsmodell som har fått gehør i regjeringens budsjettforslag, til tross for at kommunen tilhørte mindretallet i arbeidsgruppa.

– Når de foreslår at vi får tilskudd i stedet for delrefusjon, trenger vi ikke lenger å fatte barnevernstiltak, vi trenger ikke lenger dokumentere hver eneste kassalapp og søke Bufdir om dekning av utgiftene. Det blir både mer forutsigbart, administrasjonen blir enklere, og det gir oss økt mulighet til å tilpasse tilbudet til det enkelte barn, sier Kaldheim.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å styrke tilskuddet for bosetning av enslige, mindreårige flyktninger med 25 millioner kroner, for å stimulere til økt lyst i kommunene. Forslaget tilsvarer i gjennomsnitt 1,2 millioner kroner årlig til og med året barnet fyller 16, og 750.000 fra det året de fyller 17, forklarer rådmannen.

– Er det nok?

– Nivået er et politisk spørsmål. Det vi har vurdert, er om det er mulig for Drammen kommune å videreføre vår modell med den nye tilskuddsmodellen. Vi har noen spørsmål, men ved første gjennomgang ser det ut til å havne greit ut, sier Kaldheim.

Drammen ble mandag anmodet av IMDI om å bosette 170 flyktninger neste år, hvorav 15 enslige mindreårige. I 2016 ligger vi i rute med de 20 vi har sagt ja til, opplyser Kaldheim.

LES OGSÅ: Flertallspartiene sterkt uenige om flyktninger

Mer fra Dagsavisen