- Glad for at det ble Drammen

Er det viktig for deg å møte publikum på denne måten?

- Ja, veldig! Fordi man møter dem ikke noe annet sted enn ved slike spesielle visninger, jeg får sjelden anledning til å møte publikum.

Hva håper du de vil spørre om?

- Om hvorfor jeg lagde filmen. Og om mine egne erfaringer fra katastrofeområder. Så er det sikkert noen gjengangerspørsmål om hvordan jeg fikk tak i de to hovedrollene.

Var du med på å bestemme at Drammen skulle få denne forhåndsvisning?

- Nei, dessverre, men jeg er veldig glad for at det ble Drammen. Byen har stor filminteresse og et bra publikum. Jeg må i den anledningen få framheve Linda Løvås Angyal fra Drammen som er litt av limet i det som skjer med «Tusen ganger god natt» nå.

Hvor mye av deg selv og dine egne opplevelser fra konfliktområder er med i filmen?

- Jeg får si både og. Historien er diktet rundt veldig mange av mine egne erfaringer som fotograf i konfliktområder, men også andres.

Du er full av lovord om Juliette Binoche, blir det mer samarbeid med henne eller andre internasjonale stjerner framover?

- Ja, men i vinter jobber jeg med en helnorsk film, så da blir det vanskelig. Men når vi ser litt inn i framtida så har hun lyst - og jeg. Nikolaj Coster-Waldau er opptatt med «Game of Thrones» framover, men han har også lyst til å bli med på mer. Det er rart egentlig - man møter store stjerner, men de ser på meg som stjernen - de er opptatt av hva jeg kommer med. Får du prestasjonsangst? Ja! På en skala fra 1-10 får jeg prestasjonsangst 20!

Når fant du ut at du også ville blir regissør?

- Den dagen jeg tenkte at jeg ville ha kontroll over hele historien.

Ditt største filmøyeblikk?

- Det var den morgenen jeg sto på settet i Marokko, sist desember. Det var bygget opp en leier med et mylder av folk. 200 i staben som jobbet rundt, mer enn 300 statister og de flotteste skuespillere som finnes. Jeg måtte klype meg selv i armen og jeg tenkte: Dette er eventyret, dette er film - og jeg styrer det hele.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg er ikke kristen, men Bibelen står høyt. Den inneholder sterke historier. «Styrtet engel» av Per Olov Enquist er kanskje den boken som har rystet meg mest. Den er vakkert skrevet.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å sette meg ned på gulvet og se ungene mine sove - og å høre pusten deres.

Hvem er din barndomshelt?

- Thor Heyerdahl.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Alt det som trekker i meg - vekk fra dem som sitter hjemme og venter.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Egner seg ikke på trykk. Jo da, jeg tror det er viktig å skeie ut - gjerne å åpne en god flaske vin en tirsdag. Livet mitt er en eneste stor utskeielse - på godt og vondt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Jeg ville gått for å vise solidaritet med andre mennesker utenfor mitt eget postnummer. Mot undertrykkelser, sosiale ulikheter. Dessverre er det et trekk her i vår lille andedam, at det er vanskelig å få folk til å bry seg.

Er det noe du angrer på?

- Ja, masse! Men livet for kort til å angre.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Med Siv Jensen. På ingen måte fordi jeg beundrer henne, men for å framlegge noen bilder på verden der ute, og hva som er dødsviktig å forstå. Eller kanskje noen trygge, store musikere som John Coltrane eller Miles Davis - hvis de hadde hatt med instrumentet sitt.