Annonse
lIKESTILLING: (F.v.:) Hege Tegler og Vibeke Marøy Melstrøm i Uloba presiserer at BPA-ordningen skal sette friske, funksjonshemmede i stand til å delta i samfunnet som alle andre. FOTO: PERNILLE VESTENGEN

– Funksjonshemmet, men verken syk eller pleietrengende

Uloba fastslår at BPA-ordningen ikke virker etter hensikten, så lenge kommunene får behandle det som en helse- og omsorgstjeneste.

Annonse
Lokale nyheter

– For å skjønne hvorfor BPA-ordningen (borgerstyrt, personlig assistanse) ikke kan være underlagt helselovgivningen, må du først forstå hva BPA egentlig er, sier generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i Uloba – Independent Living Norge SA.

I 30 år har hun kjempet for likestilling for funksjonshemmede, og i 1991 var hun en av gründerne som først fikk etablert BPA-ordningen her i landet. I 2015 ble BPA lovfestet som en individuell rettighet.

– BPA er utviklet som et verktøy for myndiggjøring av funksjonshemmede. Det handler om praktisk assistanse, slik at man kan delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Det betyr kort sagt å ta styringen i eget liv. Derfor er det den funksjonshemmede selv som ansetter egne assistenter, står for opplæring og bestemmer hva assistansen skal innebære. Det er ikke hjemmesykepleie eller hjemmehjelp.

Ikke pasienter

Slik ordningen praktiseres i dag må man søke kommunen om BPA – og etter en vurdering av behov får man tildelt et visst antall timer per uke.

Ifølge Melstrøm får svært mange tildelt langt færre timer enn de trenger, og disse er gjerne knyttet til helt primære behov. Det behandles med andre ord akkurat som kommunale hjemmetjenester for gamle, pleietrengende og hjemmeværende.

– Det er så viktig at ansvaret for dette løftes ut av helselovgivningen. For vi er ikke pasienter, assistansen skal ikke utføres av helsepersonell, og BPA må ikke underlegges samme formelle krav som andre helsetjenester, konstaterer Melstrøm.

Hun mener ordningen må underlegges Barne- og likestillingsdepartementet, og ikke kan overlates til kommunale saksbehandlere.

Dårlig resultat

I fjor fikk Uloba utarbeidet rapporten «Mitt liv – mitt ansvar», basert på intervjuer og samtaler med 704 funksjonshemmede. Rapporten, som forelå i desember 2017, viser blant annet at 13 prosent av Ulobas medlemmer har fått redusert timetall siden lovfestingen i 2015. Det har bare blitt 223 flere brukere totalt - selv om man antok at rundt 14.500 personer var i målgruppen, og det innvilges færre timer til samfunnsdeltakelse og aktivitet. Bruken av kontroll, krav og rapportering øker. Det er store forskjeller fra kommune til kommune – og mange nektes å reise ut av kommunen med sine assistenter. Fortsatt bor flere funksjonshemmede på institusjon mot eget ønske.

Selvstendiggjøring

Hege Tegler, politisk rådgiver i Uloba, er mor til en funksjonshemmet datter. Hun mener utvanningen av BPA-ordningen ikke bare er et problem for funksjonshemmede og deres pårørende, men et samfunnsproblem.

– BPA skal være på den funksjonshemmedes premisser. Det skal sette min datter i stand til å gjøre egne valg, også gale. Slik får hun muligheten til å gå gjennom prosessen med å bli voksen og lærer å ta ansvar for egne handlinger. Dette handler om likestilling, ikke om pleie. For samfunnets del er dette å investere i mennesker, toleranse og likeverdighet. Det har vi ikke råd til å la være, understreker hun.

Annonse