Frykter ny dødsulykke på sporet

- Hvorfor i all verden har det stått en bil fra Jernbaneverket, med folk inni, parkert foran bommen ved togovergangen i Rødgata i flere dager nå, spurte beboere i området rundt planovergangen på Gulskogen.

Svaret er at bommen har vært styrt manuelt, døgnet rundt, siden 25. februar.

- Det er blitt registrert at bommen i Rødgata har gått opp for tidlig og dette kan naturligvis være farlig. Så nå jobber sju-åtte mann med å finne ut av problemet ved å gjøre et grundig feilsøk på alle kabler og koblinger i området. Inntil man får rettet opp feilen blir bommen senket ned og heist opp ved hjelp av «gamlemetoden», forklarer kommunikasjonssjef for østlandsområdet Trude Isaksen, i Jernbaneverket.

Stemoderlig behandlet

I Rødgata er overgangen vanligvis sikret både med lys og bom, og veien over jernbanesporet er uansett stengt for biltrafikk, slik at bare gående og syklende kan krysse. Men bare en drøy kilometer lenger vest - langs de samme togskinnene, i veien Kleggen på Pukerud, ligger en annen jernbaneovergang. Her finnes det fortsatt ikke noen form for sikring.

- Det er vel og bra at de tar sikkerheten på alvor i Rødgata, men de kunne jo ha kostet på seg å gjøre noe med overgangen her ute også. Riktignok bor det færre mennesker her, men det har vært flere nestenulykker på stedet. Vi har kjempet for å få sikret denne overgangen i sikkert 20 år, men vi frykter at intet gjøres før det skjer en dødsulykke, sier Marianne Lundteigen, som bor i nærheten av overgangen i Kleggen.

I august innkalte hun og hennes meningsfeller til folkemøte om jernbaneovergangen, og hele 70 mennesker møtte opp. De får nå også støtte for sitt krav fra Senterpartiet i Buskerud.

Vil stenge igjen

Lundteigen får også full støtte fra en annen kant. Baard Frøyland mistet sin 16 år gamle sønn i 2011, da han ble påkjørt av toget og drept, på en usikret planovergang rett nedenfor familiens gård i Hokksund.

- Om jeg kan bidra til at flere usikrede planoverganger stenges så gjør jeg det. Jeg vet virkelig hvor katastrofale følger slike ulykker kan få, sier Frøyland.

Han er selv brannmann, og reagerte umiddelbart den gangen i 2011 - da han hørte toget tute og bråbremse utenfor huset. Han løp ned til togsporet og fant sønnen død ved skinnegangen.

Frøyland mener i dag at flere ulykker burde kunne unngås - om norske myndigheter ser til Sverige.

- De har stengt igjen mot jernbanesporene - med høye gjerder, slik at det blir nærmest hermetisk lukket for myke trafikanter. Det tror jeg er eneste løsning, for så lenge jernbaneskinnene er så tilgjengelige som de er vil slike ulykker fortsatt hende, mener han.

Jernbaneverket har ingen ulykkesstatistikk som skiller mellom sikrede og usikrede planoverganger, men ifølge deres tall døde totalt fire mennesker i ulykker på planoverganger i årene 2010, 2011 og 2012, mens to ble alvorlig skadd. Senest i slutten av januar i år omkom en eldre mann, da bilen han satt i ble truffet av toget, på en usikret planovergang i Eidsberg kommune i Østfold.

Trude Isaksen i Jernbaneverket forteller at de får bevilget omkring 55 millioner kroner årlig til sikringstiltak, og at man kontinuerlig jobber med å få sikret alle overganger.

- Samtidig forsvinner også flere usikrede planoverganger der det legges dobbeltspor. Men hvilke tiltak som er gjennomførbare på hvert enkelt sted er avhengig av mye. Vi er i ferd med å se på forholdene på Pukerud, og håper det lar seg gjøre å få sikret overgangen der bedre i løpet av året.

Sjeldent problem

Kommunikasjonssjefen understreker for øvrig at bommen i Rødgata vil forbli døgnbemannet helt til den virker som den skal igjen, selv om det er aldri så kostbart å ha folk på vakt kontinuerlig.

- Dette er et ganske uvanlig problem - heldigvis. Om bommen var blitt liggende nede litt for lenge hadde det jo ikke vært så farlig, men det motsatte tar vi på største alvor. Nå har det vist seg å være en ganske gjenstridig feil som har oppstått her, men vi jobber på spreng for å få løst situasjonen så fort som mulig, forsikrer Trude Isaksen.

pernille.vestengen@dagsavisen.no

Planoverganger

Totalt finnes det omkring 3.500 planoverganger i Norge.

350 av disse er planoverganger der folk ferdes daglig, men er uten bomanlegg. Disse er det høyt prioritert å få sikret.

Det finnes også planoverganger (utover de 350) uten bommer - som har lite eller ingen bruk. Dette kan for eksempel være jordbruksoverganger, skogoverganger eller lignende som brukes bare noen få ganger i året. Disse prioriteres ikke like høyt som overgangene med daglig trafikk.

Kilde: Jernbaneverket