Nyheter

Fremtiden går foran

Alt du ikke visste at du lurte på om "nye" Dagsavisen Fremtiden.

Katrine Strøm (44), redaktør i Dagsavisen Fremtiden

Fra og med denne uka har papiravisa vår kommet i ny drakt, og lokalstoffet blitt anrettet i større porsjoner.

Dagsavisen Fremtiden legger om, hva innebærer omleggingen og hva betyr dette helt konkret for leserne?

– Papiravisa vår vil heretter komme som store Fremtiden-utgaver med en stor andel lokalt stoff onsdager og fredager. De som abonnerer på oss får disse hjem i postkassa og i appen disse dagene. De øvrige dagene får de Dagsavisen, med innholdet de er blitt godt vant til de fem og et halvt årene vi har gitt ut Fremtiden, altså debatt, samfunnsjournalistikk, politiske drakamper, utenriks, kultur og sport – alt som har omgitt lokalsakene våre hittil også.

Vi er like mange som skal jobbe like mye med lokal journalistikk som tidligere, og mer av stoffet vil bli lagt ut digitalt direkte. Mer skje på Dagsavisens digitale flater i løpet av dagen, og det er ambisjonen også i Dagsavisen Fremtiden.

Vi trenger din mening! Vi setter stor pris på om du kan bruke et par minutter på å fortelle oss hva du mener om Dagsavisen Fremtiden

Hvorfor velger Dagsavisen å gjøre denne endringen?

– Dagsavisen har de siste årene tatt steget til å bli et eget mediehus, som i høst kjøpte enda en viktig nummer to-avis i en by som trives med mediemangfold, nemlig Demokraten i Fredrikstad. Samtidig har vi i Fremtiden ønsket oss mer handlingsrom lokalt til å drive journalistikk der vi mener vi kan gjøre den beste jobben – og presentere den der gode saker får flest lesere framover. Mediehuset Dagsavisen har en daglig rekkevidde på 162.100 lesere, hvor 91.000 kun er digitale lesere. Det viser at vi har tatt syvmilssteg når det gjelder å treffe nye lesergrupper digitalt, og nå skal Fremtiden få en synligere plass i Dagsavisen-familien.

Hvordan tror du leserne vil ta imot denne omleggingen, og hvordan har de blitt forberedt?

– Vi har spurt dere hva dere helst vil lese om lokalt, hvor vi er gode og ikke minst hvor vi kan bli bedre. Dessuten har jeg nok vært mer synlig også på avissidene enn noen Fremtiden-redaktør før meg de siste par ukene – for å forklare, og takke for din tid!

Du startet som reportasjeleder i Dagsavisen Fremtiden i 2014, hvordan vil du oppsummere disse årene? Hvor ser vi den største endringen/utviklingen?

– Jeg tror Dagsavisen er nærmere folk flest nå enn da Fremtiden startet – både journalistisk og rent fysisk: vi er jo i lomma, på bussen, på jobben og i senga. Prøv å huske hvor du selv var for fem år siden. Det var før Trump hadde løftet Twitter til en vestlig toppleders impulsstyrte talerstol, og før store kampanjer som #metoo tilsynlatende opphevet tyngdekraften for hvem som var . Så du mer på tv? Hvilken telefon hadde du? Måten vi er sammen på og bygger offentlig samtale forandrer seg mye raskere enn vi legger merke til. Redaktørstyrte mediers jobb inkluderer litt paradoksalt nå å forsvare en nødvendig treghet i systemet. Å være først er ikke et udiskutabelt mål, vi må bestrebe oss på at alt vi gjør skal tåle det samme kritiske søkelyset vi forventer at andre skal tåle.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– En jeg i hvertfall har gitt bort til mange de siste årene, er «Haren med øyne av rav» av Edmund de Waal, en smart og spennende dokumentarfortelling om en stor jødisk familie som veves inn i et dramatisk århundre for Europa, med greiner til USA og Japan. Den inspirerte meg til å tenke mer på mine egne formødre og -fedre, som også har levd sine liv i historisk høyaktuelle steder og epoker.

Hva gjør deg lykkelig?

– At vi har lokal mediekonkurranse i min hjemby Drammen.

Hvem var din barndomshelt?

– Var veldig glad i å lese. En stund var det storebror Julian i Enid Blytons «Fem»-bøker, som jeg arvet av mamma.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg forsøker heller å bli bedre på alt det som gjør at jeg liker meg selv.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Låner bort mobilen til en som er glad i å jakte Pokémons. Perfekt måte å få ruslet litt i byen med et barn og få logget av litt samtidig. Vinn vinn.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Sist jeg gikk selv i stedet for å løpe rundt og dekke et tog som journalist, var for å forsvare dagens abortlov, 17. november 2018.

Er det noe du angrer på?

– Tiår som journalist har trimmet min evne til å legge ting bak meg når jeg ikke får gjort noe mer med dem akkurat da.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Fotograf Nina Holtan som har kontorplass i Brodahls akkurat som oss! Hun er en elskelig person og kollega som holdt meg motivert og i godt humør den ene kvelden jeg faktisk ble sittende fast i heisen her – på vei ned med et lass returpapir.

Mer fra Dagsavisen