Espen Rasmussen. FOTO: ESPEN RASMUSSEN

Fotofantasten

Espen Rasmussen (39) er fotograf/fotosjef i VG Helg. Vant nylig prisen «Årets fotojournalist» som ble arrangert av Norges Pressefotografer for første gang.

 

Hva betyr denne prisen for deg?

– Den betyr å få anerkjennelse for jobben man gjør, og å bli premiert blant så mange gode er gjevt fordi det er så mange flinke der ute.

Du kom også på første plass for din portrettserie «Den siste bygdeoriginal», og juryen betegner deg som en «besatt» fotograf – hva er din kommentar til det?

– De har nok litt rett i det. Jeg bruker mye tid på bilder, både som bildesjef og på fritiden.

Synes Dagfinn Kolberg (en av de fotograferte i serien) at det er ok å være en bygdeoriginal?

– Ja da, vi spilte med åpne kort. Jeg husket typer fra min barndom som gjorde seg bemerket og dro til mitt hjemsted Vestfossen for å ta bilder. For oss er det en hedersbetegnelse på en som velger et noe annet liv enn å gå i A4-fella.

Du har jo mottatt flere priser, hvilken henger høyest?

– Den gjeveste var for et par år siden da jeg fikk to priser i World Press Photo Award, som er den største i verden med mange tusen bilder som sendes inn.

Du er jo fotosjef i VG – hvordan blir det da med fotograferingen?

– Jeg gjør tre, fire historier i året med egne prosjekter på si. Jeg bruker ferier og permisjoner, og prosjektene går gjerne over flere år. Så det blir ikke daglig fotografering.

Er historien like viktig som fotoet?

– Ja, jeg er like mye journalist som fotograf, og jeg lager ikke ting jeg ikke syns er viktig. For meg er det menneskemøte, sivilbefolkning i krig og konflikt og i naturkatastrofer.

Hvordan ble du interessert i foto?

– Jeg vokste opp i en avisfamilie med både mor og far som jobbet i avis. Jeg husker at søsteren min og jeg ble med i baksetet når pappa måtte rykke ut på en brann om natta. I starten var jeg mest opptatt av tekst, men ble mer opptatt av bildene etter hvert.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Ut og stjæle hester» av Per Pettersson var i alle fall fantastisk.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være sammen med ungene mine, jeg har tre små barn. Og å fotografere.

Hvem er din barndomshelt?

– Sølvpilen. Og da jeg var 14-15 så jeg veldig opp til flere fotografer, krigsfotografen Robert Capa var en av dem.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg aldri klarer å ta helt pause fra jobben.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar noen dager helt fri sammen med familien hjemme på Nesodden, uten noe annet på programmet.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– For å la mindreårige asylsøkere få bli i Norge, og å åpne opp for at flere innvandrere får komme til dette altfor rike landet.

Er det noe du angrer på?

– At jeg har vært litt dårlig på å holde kontakt med gamle, gode venner.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Erna Solberg, jeg skulle fortalt henne hva jeg synes om Norges innvandringspolitikk.