Foreviger livets siste seremoni

- Jeg var helt satt ut, hadde ikke én klar tanke, sier Ingunn Windelstad.

Mens svigermor, svigerinne og datter våket over en døende svigerfar, gikk hennes ektemann gjennom nesten 30 år ned trappa og kom aldri opp igjen. Thor ble rammet av umiddelbar hjertestans, og døde samme dag som sin egen far.

For familien betydde det to tunge seremonier med en uke imellom. Etter eget ønske sto Windelstad og datteren og tok imot gjestene da de ankom kapellet til Thors bisettelse, i stedet for utenfor etterpå. Det var ikke det eneste utradisjonelle valget de tok. Seremonien ble også foreviget av en profesjonell fotograf.

Finner trøst

- Jeg syntes det var veldig ålreit å se folka. Å se hvem som var der, forklarer Windelstad.

I bakgrunnen sto fotograf Nina Holtan stille og ventet på gode øyeblikk. Reaksjonene til dem som så henne var høflige nikk, som bifall til at hun kunne ta bilde.

- For meg er ikke det å forevige en begravelse makabert eller rart, det er like naturlig som i andre seremonier. Jeg synes ikke døden er skremmende, men forstår at det kan ta tid før dette oppleves som gjengs i norsk kultur, sier Windelstad.

Selv har hun ikke sett mye på bildene ennå, men vet at datteren Eirin (29), som er enebarn, har funnet trøst i dem etterpå.

Ekte scener

Fototjenesten Minnebilder så dagens lys etter at fotograf Tom Atle Bordevik selv mistet sin far i 2012. Han ba sin kollega Nina Holtan om å bruke sitt dokumentariske instinkt, og bevege seg fritt i kirken for å ta bilder før og underveis i begravelsen. Resultatet ble blant andre bildet du ser over til høyre, og et nytt jobbsamarbeid.

- Jeg forsto verdien av bildene en god stund etterpå, forteller Bordevik.

Han sammenligner dekningen av en begravelse med det å forevige et bryllup.

- Nina er en utpreget dokumentarist, og er på utkikk etter de ekte scenene. Bildene skal være i samsvar med det de sørgende opplevde den dagen.

Zoomer ikke

- Vi er der fra en god stund før det begynner, og helt til alt er over. Det står også i sangheftet at vi er til stede, så folk skjønner at vi er bestilt.

- Hva er dere varsomme med?

- Ansikter. Man er der i sorg, og det skal ikke føles påtrengende, sier Holtan.

- Samtidig ønsker vi ikke å stå for langt unna - det å zoome inn på mennesker føles mindre riktig enn det å møte blikk, og kunne ta kameraet opp og ned etter signalene vi får, sier hun.

Hun starter med kisten og blomstene rundt, og har spurt på forhånd om det er noe pårørende spesielt ønsker bilde av.

Store prisforskjeller

Mens antallet barn som døpes i kirken faller raskt og nærmer seg 60 prosent, ifølge Vårt Land, holder antallet begravelser seg naturlig nok nokså stabilt. Men i likhet med dåpen begynner det å bli store forskjeller i hva folk ønsker å legge i disse markeringene, også økonomisk. Mens alle begravelsesbyråene Dagsavisen Fremtiden snakker med tilbyr registreringsfoto av blomster og kranser inkludert i prisen, varierer det hva de tar for såkalte minnebøker.

- Vi avtaler med familien om de ønsker en innbundet bok, der vi også trykker annonsen og programmet. Vi har fotoutstyr med oss og tar bilde av blomsteroppsatser, kirken utenfra, og oversiktsbilde inne av lys og blomster. Det hender vi inkluderer musikere og prest, for å lage en personlig minnebok, sier daglig leder Svein-Thomas Kollen i Buskerud begravelsesbyrå, som ikke tar noe for tjenesten foreløpig.

Ved bestilling av flere enn én koster boken 450 kroner.

- Vi tar bilder av alle blomster og oversiktsbilder av pyntingen, kisten og rommet, før det er folk der. Det er maks av det vi har tid til, og fungerer også som en sikkerhet for oss, dersom noen senere lurer på om deres krans eller bårebukett var med, sier begravelsesagent Toril Ekeli i Akasien begravelsesbyrå, et frittstående byrå uten kjedetilknytning.

Tidligere tilbød de også minnebøker for 550 kroner, men det har de gått bort fra fordi det var et rent tap for byrået.

Holtan og Bordevik tilbyr to pakker: full fotografering koster kroner 5000, og filming 8000. En kombinasjon koster 12.000 kroner.

- Jeg prøver å få tak i hva pårørende tenker om gravferd. Min rolle er verken å være rådgiver eller pådriver, men veileder, sier daglig leder Runar Løvaas i Jølstad begravelsesbyrå, som formidler Minnebilder.

Foreløpig er det ikke mange som benytter seg av det, men Løvaas tror tjenesten vil bli mer aktuell, ikke minst for å kunne dele med kjente andre steder i verden. Tom Atle Bordevik hadde familie nordpå som ikke hadde anledning til å delta i farens begravelse. Han la utvalgte bilder ut i et webgalleri - som ikke er søkbart for andre enn inviterte, når de føler behov for det.

- Ofte kan det ta flere år før man føler behov for å se tilbake, sier Løvaas.

katrine.strom@dagsavisen.no