Foreslår varig vern av drammensmarka

– Vårt forslag om en egen markalov for drammensregionen ble nedstemt lokalt, så nå tar vi saken til nasjonalt nivå, forteller MDG-politiker Ståle Sørensen.

Hans partifelle Une Aina Bastholm foreslo i oktober at Stortinget skulle be regjeringen utrede en egen nærnaturlov, for å verne bynære områder som er viktige for friluftsliv og naturopplevelser.

Saken ble behandlet i energi- og miljøkomiteen i mars. Flertallet av komitémedlemmene, fra Høyre, Frp, Sp, Venstre og KrF, stemte mot forslaget, mens Ap og SV var for. I dag skal saken opp i Stortinget.

For usikkert

Blant områdene som foreslås vernet er Finnemarka, Drammens Sørmark og Røysjømarka i drammensområdet.

– Dette er regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF) i dag, men det kan kommunen når som helst gjøre om på. Med en markalov kan man ikke lenger vedta slike ting på lokalplan, forklarer Sørensen.

MDG tar i sitt forslag utgangspunkt i markaloven for Oslomarka, men ønsker sterkere begrensninger for skogsdrift. De mener befolkningen i andre norske byer også fortjener vern av sine naturområder.

For mye lokal makt

– Drammen er på ingen måte verst i klassen, men Drammensmarka tilhører mange kommuner – som når som helst kan ønske å bygge ut i marka, påpeker Sørensen.

Partiene som gikk imot MDGs forslag under komitébehandlingen brukte hensynet til lokaldemokratiet som argument. Dette synes Sørensen lite om.

– Se bare på hvordan Flå kommune brått bestemte seg for å tillate utbygging av et enormt hyttefelt ved Vassfaret, til tross for store protester. Lite tyder på at kommunene er egnet for å ivareta naturen. Få land praktiserer så utstrakt lokaldemokrati når det gjelder naturressurser som Norge – og det er det gode grunner til.