Nyheter

– Folk vil endre adferd etter hva som lønner seg

Arve Vannebo (Ap) tror det er fullt mulig å få mer enn fem ganger så mange drammensere til å ta sykkelen fatt – innen 2023.

Bilde 1 av 2

– Å få flere til å sykle er helt klart den smarteste og billigste måten å skape bedre plass på veiene, sier Vannebo.

Han mener «Felles sykkelplan for Buskerudbyen – Handlingsprogram 2018-23» vil få stor oppslutning (minus Frp), når planen behandles i Drammen bystyre i kveld.

Det nasjonale målet er å doble antall syklende, og dette er også Buskerudbyens ambisjon. I bilbyen Drammen er det i dag bare tre – fire prosent av befolkningen som bruker sykkel som transportmiddel. Høsten 2017 fikk Vannebo med seg et samlet bystyre på en vesentlig økning av ambisjonsnivået.

– Klart det er hårete, men dette har jeg stor tro på at vi får til – og det ganske fort. Forutsetningen er at det tilrettelegges skikkelig for syklister, slik at man føler seg trygg. Når bomringene kommer opp vil det også helt klart lønne seg å sykle.

Ikke rettferdig for alle

– Men ikke alle kan velge sykkel, for eksempel familier med flere barn som skal følges til barnehage eller skole før foreldrene drar på jobb. Er det riktig at disse skal betale mest?

– Det er vanskelig å gjøre en slik ordning 100 prosent rettferdig for alle, men det er i hvert fall mange flere som kan sykle enn de som gjør det i dag. Jeg sykler i byen selv, året rundt, og ser en markant økning av folk med lastesykler – og elsykler –som leverer barn i barnehagen. Men det er klart, for noen er bare ikke sykkel en mulighet. Til gjengjeld får de etter hvert bedre plass på veiene – og færre køer.

Arve Vannebo sier Drammen og de andre buskerudbykommunenes valg av veipakke uansett legger opp til en høy sykkelandel – og at flere vil velge sykkel når det lønner seg økonomisk.

Sykkel prioriteres høyt

Men han stopper ikke der, for selv om det er mange bratte bakker i Drammen - og det helt sikkert vil komme nye, harde vintre, mener han byen kan bli blant Norges beste sykkelbyer.

– Se på den finske byen Oulu, der de allerede har rundt 20 prosent syklende – og de har kalde vintre der også altså. Om det blir for mange bratte bakker kan disse utjevnes med litt drahjelp fra en elsykkel.

– For Drammens del anslås prisen for alle sykkeltiltakene til rundt 560 millioner kroner. For buskerudbykommunene totalt kommer regningen på godt over 1,5 milliarder. Så hvordan skal alt dette finansieres?

– En veldig stor del blir via bompenger, men vi kan også forvente en god del belønningsmidler – siden tilrettelegging for syklende er høyt på prioriteringslista. Vi er alle både gående, syklister, bilister og kollektivreisende fra tid til annen, og uansett er du avhengig av at alt flyter – om du skal komme deg effektivt fram, konstaterer Vannebo.

Mer fra Dagsavisen