Navn i nyhetene

Følger rauskurven

Veronica Vollund (30) er prosjektleder i Nav Drammen. I dag slippes én finalist i seks kommuner som konkurrerer om å bli «Den rauseste sjefen» i drammensregionen.

Du hadde ideen til kampanjen «Den rauseste sjefen» - hvordan kom den i stand?

- Jeg var på et foredrag om inkluderings- og integreringsarbeidet i Drammen kommune, med Hans Petter Tonum i Drammen Næringslivsforening og min sjef Steinar Hansen. Vi ville samarbeide mer med næringslivet om å få mennesker ut i jobb. Som ungdomsveileder i Nav har jeg hatt kontakt med mange arbeidsgivere her omkring. Noen har slått meg som usedvanlig rause overfor mennesker som står utenfor eller fjernt fra arbeidslivet. I Nav er vi helt avhengig av folk som gir andre en mulighet, men mange av disse blir aldri synliggjort. Så det var målet: Å vise fram og inspirere flere til å bli rausere sjefer.

Har disse sjefene noen fellestrekk?

- Ja, de er romslige og gir andre tillit, og synes alle fortjener en sjanse i arbeidslivet - og viser det i praksis. Mange kan snakke om at de er inkluderende, men disse tar sjanser og gir folk en mulighet.

Er de i privat eller offentlig sektor?

- Du finner rause sjefer i begge sektorer. Men i noen bransjer er det nok lettere enn i andre å ta inn ufaglært arbeidskraft i praksis.

I juryen sitter Eddie Eidsvåg, som fikk Harry Hole-prisen mandag, Mina Adampour, Carl Aaby i DNFs ledernettverk, Jon Dahl i Bymisjonen, Nav-fylkesdirektør Elisabeth Holen, ungdomsrådsleder Victoria Cavallini, Jannik Krohn Falch og eiendomsdirektør Johan Fredrik Høvaas i Finn.no. Hva har vært kriteriene de har vurdert?

- I tillegg til enkeltpersonene har de vektlagt om virksomhetene har jobbet over tid med systematisk inkludering. Dessuten har de sett på engasjementet på Facebooksiden vår. Noen av sjefene er ikke der selv, men har likevel fått svært positiv omtale. Det har også vært viktig om de har fått folk ansatt ordinært etter praksisperioden. Det må sies at det har vært vanskelig - hvordan kvantifiserer man raushet?

Hva håper du skal komme ut av kampanjen?

- Et arbeidsliv for alle. For mange er terskelen høyere, det kan være nedsatt helse, et utenlandsk navn, hull i CV-en, kanskje alder. Kan vi få én arbeidsgiver til å tenke litt annerledes neste gang de rekrutterer? Utenforskap angår ofte flere enn den ene personen. Hvis far får jobb, øker barnas muligheter.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- «Ville svaner, tre døtre av Kina». Moren min er fra Taiwan, og jeg har bodd i Kina i tre perioder. Jeg er sosialantropolog og har blant annet studert kjønn på treningssentre i Shanghai.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å være med folk som gir meg energi, som byr på seg selv. Folk som har noe å komme med. Jeg er veldig sosial.

Hvem var din barndomshelt?

- Kanskje søsteren min. Hun var litt villere og gærnere og to år eldre enn meg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg er perfeksjonistisk, og kan være litt selvkritisk.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Det gjør jeg egentlig hver dag, da trøkker jeg i meg i overflod. Er grenseløs på gode opplevelser, både hjemme og ute.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Det høres kanskje ignorant ut, men ikke mye jeg ville gått i tog for. Det er viktig for meg å leve et hverdagsliv der jeg er god mot andre mennesker.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Kjæresten min, Stian. Vi trenger ikke snakke for å ha det hyggelig, vi kan være stille sammen og ha det helt fint. Bare være.

Mer fra Dagsavisen