Føler seg uønsket i badet

- Både voksne og unge føler seg så avviste og ekskluderte at de velger å bli hjemme eller bare holder seg til sine egne, heller enn å måtte gjøre noe som strider med religion og tradisjon på denne måten, sier Havva Cukurkaya, som er prosjektleder for flerkulturelle prosjekter i Den Norske Turistforening Drammen og Omegn (DNT).

Hun synes dette er spesielt trist når det gjelder innvandrerkvinner, som ofte forhindres fra deltakelse i samfunnslivet på grunn av språkbarrierer og lite kjennskap til det norske.

- De blir veldig ofte gående hjemme og beveger seg lite. Jeg er sikker på at man kunne spart store helseutgifter om vi fikk denne gruppen mer opp og ut, sier Havva Cukurkaya.

Skummel ekskludering

Hun mener skoler, treningssentre og svømmehaller burde få opp noen forheng eller avlukker i dusjen, så muslimer - og alle andre som ikke er glade i å kle av seg sammen med fremmede - føler seg velkomne. Det ville også ha medført at flere innvandrerbarn hadde lært å svømme.

Også for muslimske menn er det enkelte deler av kroppen de ikke bør la andre se. Cukurkaya kjenner til at flere unge gutter har måtte reise hjem igjen fra Drammensbadet med uforrettet sak, siden de ikke ville dusje uten badebukse sammen med andre menn. En av dem kom gråtende hjem til familien og erklærte at han hatet norske, for de ville uansett ikke ha ham her. Han hadde også reagert på en plakat i herregarderoben, med bilde av tre menn som peker på og ler av en mørkhåret mann som dusjer med badebuksa på. Gutten oppfattet plakaten som direkte diskriminerende.

- Han var såret, og det ble jeg også. Vi ønsker ikke at ungdommene skal føle seg slik. Det er spesielt viktig at unge muslimske gutter føler seg godtatt og inkludert i det norske samfunnet. Det skal ikke så mange slike episoder til, før de gir opp og heller søker sammen med sine egne, danner gjenger og lettere lar seg rekruttere av ekstreme grupperinger, advarer Cukurkaya.

Hun forstår at man i Norge ønsker at både små og store skal ha et naturlig forhold til kropp og nakenhet, og ikke se på fellesdusjing som noe problematisk. Uansett mener Cukurkaya dagens samfunn er så preget av fokus på kropp og sex, at man burde kunne tolerere at enkelte ikke er komfortable med å skulle kle av seg. I en tid der svært mange unge utvikler spiseforstyrrelser, alle har kamera i lomma og veien til YouTube er fryktelig kort, der pedofile utveksler bilder i store grupper og mobbing er et stort samfunnsproblem - ville kanskje mange sågar hatt godt av å få slippe å være nakne sammen med andre.

Vurderer mulighetene

- Vi hadde visst noen avlukker her for flere år siden, og så vidt jeg vet ble disse fjernet fordi folk bedrev uønskede aktiviteter der inne. Selv jobbet jeg ikke her på den tida, men de ble tatt vekk for å sørge for best mulig sikkerhet for både barn og voksne, forteller Kristina Vinda, som er daglig leder for Drammensbadet.

Vinda har hatt en lengre telefonsamtale med Cukurkaya, og forstår hennes synspunkt. Hun kan forsikre om at verken overnevnte plakat eller fokuset på dusjing og hygiene på noen måte er gjort for å ekskludere enkelte grupper.

- Dette var en hygienekampanje, der vi brukte plakater som også er brukt i mange andre svømmehaller. Det er norske gutter som er avbildet - og vi har ikke opplevd at noen har blitt støtt av den. Som jeg sa til Cukurkaya, vi vil se på hvilke muligheter som finnes for å ordne mer private dusjfasiliteter. Jeg kan naturligvis ikke uttale meg mer om eventuelle konkrete tiltak ennå, avslutter Kristina Vinda.

Mer tilrettelegging

Foruten å arbeide for å få flere innvandrere med ut på tur i norsk natur, har Cukuraya også fått midler til et prosjekt som går ut på å få flere innvandrerkvinner ut i jobb, via blant annet erfaring fra frivillig innsats i Turistforeningen. For Cukurkaya er ikke målet fullstendig integrering, for henne er inkludering og aksept langt viktigere.

- Dette snakket også statsminister Solberg om på en dialogkonferanse jeg deltok på tidligere i år. Jeg var der for å fortelle om det jeg jobber med. Selv har jeg ingen klare partipolitiske preferanser, men jeg følte at mine synspunkter ble tatt på alvor - og at regjeringen virkelig ønsker å forbedre det norske integreringsarbeidet. Da statsministeren snakket om å tilrettelegge bedre for innvandrere til Norge, kom jeg til å tenke på flere områder med stort forbedringspotensial. Store handlesentre kunne for eksempel hatt et lite stillerom for bønn, slik at troende slipper å gjemme seg unna på toaletter og kott for å praktisere sin religion.