Fergestad skriver i Fremtiden

– Jeg kommer ikke til å skrive om kvantefysikk. Jeg ønsker jo å bli lest – det vil vel du også!

Petter Fergestad har nok av kamre å øse fra, når han i dag tar fatt på en etappe i Dagsavisen Fremtidens ukentlige spalte Elvelangs. Her vil han ta det litt som ånden kommer over ham: undring over tilværelsens mysterier, selvopplevde episoder i et langt liv og refleksjoner i gråsonen mellom vitenskap og religion – forankret i lokale hendelser.

LES FØRSTE SPALTE HER: Han og jeg, hånd i hånd, inspiserte fabrikken. Frigjøringshelten i feltuniform, fabrikksjefen i safaridress.

– Jeg ser det som en invitasjon til å løfte blikket og se lange linjer, både i klimaspørsmål og annet.

Etter at hans krimdebut «Armageddonalgoritmen» kom i 2017 har det gått i skjønnlitteratur fra morgen til kveld i leiligheten som er blitt skrivestue. Kun avbrutt av turer nettopp langs elva eller i åsene, «når jeg føler at det ikke lenger er full fres».

– Jeg presenterer et opplegg for underbevisstheten, og spør: Hvor går jeg herfra? Det er uhyre sjelden det ikke kommer et svar. Å bevege kroppen er et inspirasjonselement som er helt forutsigbart, sier han.

Mens både Fremtiden og andre medier har skrevet mye om hans sene blomstring som forfatter, er hans egentlige karriere mindre omtalt de senere årene. Opprinnelig fra Orkanger flyttet han som 26-åring til Drammen for å jobbe på National Industri på Brakerøya, Der ledet han etter hvert utviklingsavdelingen med 10–15 mennesker. Som leder tok gjerne nye metoder i bruk på jakt etter innovasjon:

– Jeg tok dem innimellom med på stranda med flippover, og hentet over en psykolog fra Amerika som hadde utviklet en teknikk for å hente opp ideer fra det underbevisste – egentlig et ritual for å få bevisstheten til å tie stille. Senere har jeg sett at det fins mange måter å gjøre dette på, sier Fergestad, som kaller seg «en dårlig avisleser», men foretrekker bøker i papirformat. Selv om han er kritisk til det fantasidrepende i for mye skjermbruk, har han ikke dårlig samvittighet for å se serier.

– Særlig «Seinfeld» og «Frasier» er gode, de er laget av intelligente folk. Men også «Friends» og «Kongen av Queens» – min holdning er at noe er dårlig kun hvis du blir lei av det, smiler han.

LES OGSÅ: – La meg heller si det litt forsiktig: Det er ingenting som tyder på at utviklingen så langt er menneskeskapt.

I flere perioder har han også oppholdt seg i USA, der han på stipend fra National fikk pendle mellom fabrikker, se og lære. For doktorgraden ble både universiteter og bedrifter besøkt.

Vi kan heller ikke unnlate å spørre om ditt syn på Drammen, hjembyen din i over femti år?

– Jeg er imponert. For jeg har opplevd Drammen da det ikke var noe særlig. I begynnelsen bodde jeg og min første kone i et eldre bygg National eide i Engene, mens den var gjennomfartsåre. Det skalv slik at det å sove om natta var en utfordring. Det er nesten et mirakel, det som har skjedd med byen, sier Petter Fergestad.