- Det er en stor separatutstilling med nærmere 40 malerier som vi nettopp har montert og hengt opp. Jeg får hele galleriet for meg selv og har fått med selveste Ketil Bjørnstad, forteller Henriette Finne (48) til Dagsavisen Fremtiden.
Bjørnstad er kjent som både pianist, komponist og forfatter, og i kveld spiller han på Gulden Kunstverks nystemte og nyoverhalvte flygel.
Maleridøden
Norges 200-årsjubileum nærmer seg med stormskritt, og det er derfor nærliggende å se på kunsten i et større perspektiv, mener maleren Henriette Emilie Finne.
- Maleriet ble erklært dødt på 60-tallet, så vi har en kamp å kjempe. I 2014 tror jeg det vil snu, og at det vil bli gitt mer plass til kvinnelige malere. Det er viktig å få fram profesjonelle som skal prøve å overleve i dette her. Da er det ekstra hyggelig at Ketil Bjørnstad vil holde konsert på lanseringen av utstillingen, sier Finne.
Ettertråder til Munch
Finne forteller at hun i ungdomsårene var oppslukt av Edvard Munch, og noen vil kanskje si hun etterligner Munch fordi hun har et ekspresjonistisk uttrykk. Dette er hun uenig i:
- Mine malerier ligner ikke på Munchs malerier i det hele tatt. Jeg har mye erindringsbilder som ser tilbake til barndommen og som skildrer det kvinnelige gjennom et barnlig perspektiv.
Ikke religiøs
Hun legger vekt på at hun ikke er religiøs, men er interessert i myter og sagn som i stor grad er en inspirasjon i maleriene hennes.
- På et vis vil man oppleve en spiritualitet eller en slags åndelighet når man kikker nærmere på maleriene mine, fordi det ligger flere lag i malingen. Dette er noe man ikke ville sett i et foto. Veldig mange av bildene mine er også drømmeliknende fordi jeg har et rikt drømmeliv.
Kontraster
Finnes kunstneriske prosjekt er å få mange ulike maleriske motsetninger og kontraster til å møtes i ett og samme bilde. Ett av målene er møter mellom abstrakte og ekspresjonistiske virkemidler og antydninger av mer klassiske tradisjoner.
Utstillingskatalogen utdyper hvordan kunsten gjennom 200 år har vært gjennom mange prosesser som har lagt grunnlaget for dagens kvinnelige billedkunstnere. Etter Finnes syn kjemper de fremdeles for å markere sin plass i den nasjonale kunsthistorien.
- Utstillingen er ikke direkte knyttet til grunnlovsjubileet eller til kvinnene som har lagt grunnlaget for dagens kvinnelige billedkunstnere. Det å hevde seg som kvinnelig maler i dag er ikke enkelt, og spesielt ikke det å synes i det store bildet uten å være spektakulær eller minimalistisk. Jeg har aldri fått støtte fra det offentlige, men jeg har klart meg allikevel, slår Finne fast.
liv-christine.hoem@dagsavisen.no