- Feilslått Nav-hjelp

Onsdag omtalte Aftenposten Fafo-rapporten «Når aktivering blir ydmykelse. En studie av møtet mellom somaliske innvandrere og Nav», som Jon Horgen Friberg fra Drammen og hans kollega Olav Elgvin står bak. På oppdrag fra Nav har de intervjuet 15 førstelinjeansatte i Nav og 35 voksne somaliere som har innvandret til Norge. Informantene har de funnet dels på arbeidsmarkedstiltak og dels på kafeer på Grønland i Oslo. Av de Nav-ansatte er fem fra Buskerud.

Meningsløse aktiviteter

Somalierne beskriver kontakten med Nav som vilkårlig og mistenkelig­gjørende og aktivitetene som meningsløse og demotiverende. De intervjuede Nav-ansatte etterlyser mer rom for skjønn i saksbehandlingen i stedet for mål beregnet for mer ressurssterke jobbsøkere. Et eksempel er at mens mange somaliere ønsker seg grunnleggende språkopplæring, får de CV-skrivekurs. Imens øker både mismotet, aggresjonen og følelsen av utenforskap i samfunnet.

Når jobbpraksis ikke leder dem merkbart nærmere fast jobb, føler de seg lurt.

Friberg er ikke overrasket over motsetningsforholdet, og peker på det faktum at de kommer fra en krigsrammet stat som de siste 25 årene verken har hatt fungerende infrastruktur eller noen ­allmenn grunnutdanning.

- Men det har vært vanlig å se på dem som en krevende gruppe, late og lite motiverte. Det er også et overdrevent fokus på kultur. Man tenker at det er kulturelt at de er spesielt kranglete. Også innad i Nav har de vært opptatt av at de må «forstå» dem bedre.

Ikke overrasket

Dette tror Friberg er et blindspor, og ut fra funnene de har gjort mener de to forskerne at opplevelsen av nederlag like gjerne kan tilhøre alle langtidsbrukere av Nav.

- Somaliernes reaksjon er et symptom på underliggende strukturelle problemer. I stedet for grunnleggende utdanning får de tiltak de ikke får noe ut av, utdyper Friberg.

Selv om somalierne i studien mest av alt vil forsørge seg selv, er det ikke sikkert skjerpelsene i sosialytelser som regjeringen foreslår i statsbudsjettet vil gjøre situasjonen bedre.

- Bak all velferdspolitikk ligger teorier om hva som er problemet. Her kan man tenke at den er at folk har et valg: De kan ta seg jobb, men velger sosialhjelp. Dersom det stemmer, vil det være fornuftig å kutte.

Men arbeidslivsforskeren er ikke sikker på at det er sånn. I motsetning til samfunn som det amerikanske, har det norske arbeidslivet effektivisert vekk manuelle jobber som andre steder ville vært en port inn i arbeidslivet.

- Hva hvis det ikke finnes jobber? En somalier i Drammen får ikke nødvendigvis jobb om ytelsene blir lavere, kanskje blir han bare veldig fattig i stedet.

Langsiktig utfordring

Han understreker at han uttaler seg på egenhånd og går utenfor det som omfattes av studien.

- For Norge er ikke nødvendigvis voksengenerasjonen av somaliere viktigst å få inn. Den langsiktige utfordringen er hvordan det går med barna deres. Får de mulighetene vårt samfunn byr på? En del ting tyder på at fordi vi har høy terskel inn i det faste arbeidslivet og en generøs velferdsstat, er vi dårlig rustet til å integrere voksne innvandrer. Men mye tyder på at vårt samfunn er godt egnet til å integrere deres barn. At disse familiene ikke lever i nød, og blir sosialt ekskludert vil være viktigere enn at de skal bli lutfattige i håp om at de skaffer seg en ekstra vaskejobb, sier Friberg.

katrine.strom@dagsavisen.no