– Får nesten litt sympati for klimafornekterne

Hvem: Rolf-Helge Grønås (63)

Hva: Har vært daglig leder for Buskerudbyens sekretariat og deretter avdelingsdirektør for Statens vegvesen Buskerud. Privat bor Grønås i Rælingen, der han sitter som vararepresentant til kommunestyret for MDG.

Aktuell: Får snart mye lenger vei til jobb.

Du har takket ja til stillingen som avdelingsdirektør i Statens vegvesen Hordaland, flytter du til Bergen nå?

– Nei, jeg regner med å få på plass en ordning for ukependling. Nå kommer jeg ikke til å fortsette å jobbe i det uendelige framover da – jeg er jo blitt hønngammal. Nei da, jeg blir 64 år i mars – og har aldri vært i noen bedre alder. Jeg ser fram til å starte i den nye jobben.

Du høres veldig forkjøla ut, går det bra med deg?

– Det går bedre nå, men jeg har ligget rett ut hele jula. Og dette er «the real stuff» altså – ikke noe «man flu»-greier. Nå ser jeg fram til å bli ordentlig frisk så jeg kan starte å trene igjen. Tyngdekraften tiltar som kjent med årene.

Du har jobbet i Drammen i 3,5 år, hva slags forhold har du til byen?

– Et intenst forhold, både til byen, politikken – og til fylkeskommunen. Drammen er blitt en nydelig by, og jeg får energi av viljen til nyutvikling og vekst.

Da jeg googlet deg så jeg at du også er MDG-politiker i Rælingen, der du bor. Er det forenlig med å jobbe i Vegvesenet?

– Ja, for det handler ikke om å bygge mest og bredest mulig vei, men heller om å skape en mest mulig effektiv infrastruktur og å utnytte det veinettet som allerede eksisterer. Det er ingen tvil om at det er for mange privatbiler der ute, så spesielt i byområdene er det gode grunner for å se på reguleringer – og samtidig få flere til å sykle, gå eller reise kollektivt. Statens vegvesen er notorisk opptatt av å bygge miljøvennlig, for eksempel gjennom effektiv masseutnyttelse og elektrifisering av anleggsmaskinparken. Enkelte store prosjekter bidrar riktignok ikke til økt klimavennlighet – men overgangen til klimanøytral transport vil uansett komme. Jeg føler ikke at jeg står i noe paradoks her.

Hvorfor MDG?

– Jeg har tre barnebarn, som jeg vil skal få oppleve en verden som ser ut som min – men jeg er slett ikke sikker på at de får det. Det er så man nesten får litt sympati for klimafornekterne, for her må det jo dreie seg om en form for intellektuell kortslutning. Jeg meldte meg inn i MDG for vel to år siden, og ble spurt om jeg kunne stå på valglista foran kommunevalget. Jeg ble satt opp som nummer tre. På grunn av personstemmer falt jeg til 4. plass. Jeg ble vara til blant annet planutvalget da, men holder for øvrig en temmelig lav profil. Dette er den store fordelen med å bo og jobbe på forskjellige steder, at man kan leve den perfekte inkognitotilværelse.

Tror du ikke bommotstanderne vil få vann på mølla når de hører dette?

– Har ikke de vann nok på mølla fra før da? Det er jo uansett mange som etter hvert har innsett at bom som reguleringsmiddel kan bli nødvendig – selv om de ikke har meldt seg inn i MDG.

Hva tenker du om at Buskerudbypakke to ble vraket?

– Buskerudby-sekretariatet har bare en rolle; å sørge for det faglige grunnlaget. Og som fagmann kan jeg ikke legge skjul på at jeg mener det er nødvendig å regulere trafikken – og at prosjektene i pakken var viktige. Nå viser det seg jo at flere av disse prosjektene ikke lar seg realisere. Det er synd det gikk som det gikk, men i en by med så mange knutepunkt vil det uansett tvinge seg fram trafikkregulerende tiltak.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg har blitt veldig opptatt av hverdagslykke. Det å kunne våkne frisk og opplagt på lørdag – og vite at jeg har to dager til å gjøre hva jeg vil. Å ha helse til å trene og være til stede for folk rundt meg.

Hvem var din barndomshelt?

– Min mor. Hun døde for fem år siden, 95 år gammel. Hun representerte en generasjon som til tross for veldig knappe ressurser klarte å skape et hjem og en framtid for oss ungene. På et småbruk i Nordland, med mange dyr og fem små barn, og en far som var på havet, kan jeg likevel ikke huske en dag da vi ikke hadde det vi trengte.

Hva liker du minst ved deg selv?

– Jeg kan være i overkant frittalende og tenker innimellom at noe kunne jeg spart meg for. Men jeg står for det jeg sier altså – så får folk ta det som de vil.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Bruce Springsteen. Han er mitt vok-sne livs store helt. Det finnes ikke noen livssituasjon du ikke finner igjen i hans tekster. Selv har jeg tatovert «God have mercy on the man who doubts what he’s sure of» på høyre underarm. Jeg fikk hans signatur på den andre armen på Ullevål 29. juni 2016, og dro rett til tatovøren dagen etter for å få den foreviget. Totalt har jeg fire Springsteen-relaterte tatoveringer nå, og alle er tatt etter fylte 60 år.