Viken

Får ikke hjelp av skolen

DRAMMEN: Mye er blitt bedre, men skolene må ta mobbing mer på alvor, viser tall mobbeombudet i Buskerud legger fram i dag.

20 ungdomspolitikere møtes i dag til temamøte om læringsmiljø og mobbing på Fylkeshuset. Der skal mobbeombud Bodil J. Houg gi dem en innføring i de ferskeste funnene om hvordan det står til i Kunnskapsskolen i Buskerud. Houg innfører dette som en årlig tradisjon, for å øke bevisstheten om betydningen av et godt læringsmiljø og fravær av mobbing.

Får ikke hjelp

Mer enn hver tiende elev på landsbasis opplever krenkelser på skolen, viser Elevundersøkelsen 2013. Og selv om tallene stort sett er «grønne», altså bedre enn i 2012, er det fremdeles en alarmerende andel som melder at skolen er helt uvitende om dette.

Krenkelsene foregår oftest i overgangssituasjoner og i friminutt, og mange elever rapporterer om at de ikke får hjelp av skolen når de melder fra.

- Når det meldes til skolen at en elev ikke har det bra, skal elevens subjektive oppfatning ligge til grunn for skolens videre behandling. Så skal skolen skrive et enkeltvedtak og skissere tiltak for at eleven skal få det bra. Her har det vært varierende praksis, men fokuset og kunnskapen har økt de siste årene, mener mobbeombud Houg.

Manglende tillit

På spørsmål om de ville sagt fra til en voksen på andres vegne, er det også en stor andel som svarer nei.

- Jeg mener det sier noe om tilliten til de voksne på skolen, og oppfordrer rektorer til å snakke om dette om på sin skole. Det tallet må ned, sier Houg.

- Kjenner du igjen dette fra det du ser i felten?

- Ja, jeg gjør det. Jeg snakker også med en del foreldre, og hjelper dem å ta kontakt med skolen, på en måte som gjør at de er nødt til å få skikkelig svar. Mange er maktesløse, og vet ikke hvem de skal snakke med. Men ofte er det ikke mer som skal til enn en ordentlig henvendelse som skolen svarer på, slik de er pliktige til.

Ingen å falle tilbake på

Det er de videregående skolene i fylket som belyses i «Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud 2014», som dagens møte tar utgangspunkt i. Men Houg viser også til tall fra NOVA fra 2012, som tegner et tydeligere bilde av utfordringene dagens unge opplever.

- Bildet har endret seg fra da jeg var ung. Jeg er født i 1970, og da var ungdom mer gruppeorientert. Nå er ungdomstida blitt individfokusert, en slags kapital du skal forvalte, som et prosjekt du er alene om. Mye er bedre, for lykkes du, har du vunnet. Men lykkes du ikke, er fallet større, og du har ingen gruppe å falle tilbake på. Lever du under selvpålagt stress er det vanskelig å være romslig med andre også, sier Houg.

- Hva tenker du om at skolen ikke reagerer på krenkelser?

- Jeg tror skolene har stort fokus på dette, men det er ikke alltid de er bevisst på at krenkelser skjer. Dette er noe jeg snakker om når jeg er ute på skolene. Jeg jobber ikke mot mobbing, men for et godt læringsmiljø. Selv om tallet ikke er stort, føler enkelte seg krenket også av de voksne på skolen. Ett eksempel er manglende styring i klasserommet ved for eksempel gruppearbeid. Elevene får mange ganger lov å velge grupper selv. Det betyr ofte at noen blir sittende igjen uten å bli valgt. Dette oppleves svært smertefullt og er noe som går igjen av vonde erfaringer hos de jeg snakker med som har opplevd å ha det vondt på skolen.

liv-christine.hoem@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen