Stella Shiryn Wright er utdannet sykepleier fra Australia, men får ikke autorisasjon i Norge. FOTO: SILJE S. SKIPHAMN

Får ikke bruke utdanningen sin

ARBEIDSLIV: Stella Shiryn Wright er utdannet spesialsykepleier fra Australia, men får ikke jobbe i Norge.

- Det er veldig frustrerende å ikke få lov til å bruke utdanningen sin, sier 33-åringen.

For fire år siden flyttet hun fra Australia til Lier. Wrights mor er norsk, og hun er selv norsk statsborger. Wright er sykepleier med videreutdanning i akuttmedisin fra Australia.

- Jeg trodde det ville bli vanskelig å få godkjent utdanningen min i Norge, men jeg hadde aldri trodd at det skulle være så vanskelig, sier hun.

For å jobbe som sykepleier i Norge må du nemlig ha autorisasjon. Hvis du har studert i utlandet, kan du bare få autorisasjon hvis du har en utdanning som vurderes som jevngod med den norske.

 

Politikere i Australia

Wright lærte seg norsk og søkte om autorisasjon i 2011. Hun fikk avslag hos Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Wright fikk beskjed om at hun måtte ta kurs i nasjonale fag for sykepleiere og skaffe seg seks måneders praksis i eldreomsorg og psykisk helsearbeid.

«Dersom du på et senere tidspunkt kan dokumentere at du har gjennomført ovennevnte (...), kan det gi grunnlag for å oppnå autorisasjon ved en senere søknad», skrev SAK i avslaget.

- Jeg tok kurset og skaffet meg praksis. Det var ikke enkelt å jobbe seks måneder uten lønn, forteller Wright.

I mellomtida har hun også jobbet som ufaglært assistent på akuttmottaket ved Drammen sykehus. Selv om hun er spesialutdannet akuttsykepleier, må hun stå og se på når de norske sykepleierne gjør jobben sin.

- Det er ikke lenge siden Stortingets helsekomité var i Australia. De var der blant annet for å lære mer om akuttmedisin, som Australia er langt framme på, sier Wright.

 

For få timer

I september i år kom nok et avslag fra SAK. Til tross for at Wright hadde gjort nøyaktig det SAK anbefalte, fikk hun nei.

- Jeg ble helt knust. Jeg hadde jobbet så hardt for å få lov til å jobbe som sykepleier i Norge, sier Wright.

Denne gangen hadde SAK en ny begrunnelse for avslaget. Sykepleierutdanningen Wright hadde tatt i Australia hadde ikke på langt nær like mange timer med praksis og teori som den norske.

- Når de teller teori, inkluderer de bare forelesninger og ikke resten av tida vi bruker på studier. I det norske timetallet inkluderes langt flere slike arbeidstimer, forklarer hun.

 

Flytte

Wright er ikke den eneste sykepleieren med australsk utdanning som ikke har fått autorisasjon i Norge. Tidsskriftet Sykepleien har tidligere omtalt en norsk sykepleier som ikke fikk autorisasjon, mens to av hennes norske medstudenter fikk ja noen år tidligere.

- Systemet i Norge er veldig uforutsigbart og vanskelig å forstå. Det føles som om studier utenfor EØS-området blir diskriminert, sier Wright.

I det siste avslagsbrevet fra SAK blir hun anbefalt å ta hele sykepleierutdanningen på nytt i Norge. SAK beklager også at hun ikke fikk beskjed om det tre år tidligere.

- Det er ikke aktuelt. Jeg har vurdert å flytte tilbake til Australia, men har fått kjæreste og trives i Norge, forteller Wright.

Hun er i ferd med å klage det siste avslaget inn for Statens helsepersonellnemnd. Dagsavisen Fremtiden henvendte seg i går til SAK uten å få svar.

silje.skiphamn@dagsavisen.no

 

– Trist å kaste bort tre år

– Sykepleierforbundet ønsker kontroll med autorisasjoner, men i Stellas tilfelle er det trist at hun har kastet bort tre år, sier Live Gusfre.

Hun er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved Drammen sykehus. Gusfre synes det er synd at sykepleiere fra utlandet rammes av plutselige endringer i praksis på Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK).

– Stella kunne brukt de tre årene på å ta sykepleierutdanning i Norge i stedet. Hun ble jo forespeilet at hun kunne få autorisasjon hvis hun oppfylte kravene SAK stilte, sier hun.

I det første avslaget skriver også SAK at vilkårene for å få autorisasjon vil kunne endre seg. «Det kan ikke påregnes at vårt råd for å oppnå autorisasjon vil stå ved lag i mer enn tre år», heter det i brevet.

Dagsavisen Fremtiden fikk fredag ikke kontakt med noen i SAK. Avdelingsdirektør Kjell Magne Mørk har imidlertid uttalt følgende til Aftenposten tidligere:

– En rekke vedtak i klageorganet gjorde at vi måtte endre praksis for hvordan vi skal forstå jevngodhet med norsk utdanning. Jeg forstår at noen opplever dette som leit og vanskelig å forstå.