Nyheter

Familien solgte brusfabrikken til Aass

Tirsdag tar bluesgitarist og komponist Knut Reiersrud (55) med seg Iver Kleive til byen der han har røttene sine, for å spille det som ble en uventet folkefavoritt for 25 år siden.

«Blå koral» ble utgitt i 1991, solgte 40.000 fysiske eksemplarer og vant Spellemannsprisen.

– Det var overraskende og overveldende at Blå Koral ble en så stor suksess. Det var Kirkelig Kulturverksted som ønsket å fornye salmene, og bad oss finne på noe. Iver Kleive, som er organist, og jeg, blandet derfor inn elementer av jazz, blues og rock i salmene. Kombinasjonen av tradisjonell kirkemusikk og moderne musikk traff nok en nerve hos folk. Kirkemusikk og salmer er jo ikke noe man er borti så ofte med mindre man er spesielt interessert. I kjølvannet av den store interessen kom det også flere utgivelser, og vi fikk turnere over hele verden med plata. Vi hadde egentlig ikke trodd det, men musikken hadde en appell som gjorde at man nesten kan kalle det et popmusikalsk fenomen.

Ble dere gjenkjent på gata, liksom?

– Ja, vi ble faktisk det. Men nesten ingen visste hvem av oss som var Iver Kleive og hvem som var Knut Reiersrud. Så jeg ble kalt Iver Kleive ofte.

Du og Iver Kleive er i utgangspunktet forskjellige musikere – hvordan har det vært å samarbeide på tvers av sjangre?

– Det var veldig morsomt for meg. Selv om orgel er hans instrument, har han spilt mye rockemusikk, og vi kommuniserer veldig bra. En utfordring var å få gitaren til å hamle opp med det store orgelet.

Hvordan blir det å spille i Drammen?

– Jeg gleder meg veldig til det! Bragernes kirke er den fineste plassen i Drammen. Vi spilte der flere ganger på 90-tallet. Faktisk har jeg røtter der også – familien min drev en brusfabrikk som het Fram, til den ble kjøpt opp av Aass på 1920-tallet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Is-slottet av Tarjei Vesaas. Den fengslet meg helt fra starten. Jeg begynte med boka klokka 10 på kvelden, og var ferdig klokka 6 om morgenen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er stort sett alltid lykkelig, særlig så lenge barna smiler.

Hvem var din barndomshelt?

– Bluesgitaristen Buddy Guy. Han var rett og slett innmari god til å spille gitar.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er så innmari lat. Får ikke ting gjort før siste minutt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Døgner. Legger meg aldri. Da spiller jeg musikk hele natta.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Dessverre var jeg på turné her om dagen da det ble markert for flyktningene – hvis ikke ville jeg vært der. Jeg holder på med et prosjekt med jazzmusikeren Håkon Kornstad, hvor vi reiser rundt og holder konserter sammen med flyktninger som er musikere. Jeg har truffet så mange flott mennesker som har mistet alt, o det har gjort inntrykk.

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer heller på det jeg ikke har gjort. Skulle gjerne gått opp til Galdhøpiggen, så får prøve å få gjort det før det er for sent.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En dyktig heismontør.

Mer fra Dagsavisen