EU-dryss over Drammen

I dag arrangerer Buskerud fylkeskommune temadag om Interregionale utviklingsprogram (INTERREG). Det er for å bevisstgjøre kommuner og næringsliv i hele Buskerud at mulighetene for å søke midler fra EU ofte ikke blir benyttet godt nok. Det gjelder ikke bare Buskerud, hele landet sliter med å ha nok kunnskap om fondene i EU som kan realisere store prosjekter som kan ha stor samfunnsnyttig interesse.

Milliarder av kroner

Buskerud Fylkeskommune håper nå at denne dagen kan gjøre at flere åpner opp øynene for de enorme mulighetene som ligger i EU.

- Ja, vi har lyst til å fortelle mer om dette fordi vi har lyst til å dele av den kunnskapen vi har fra tidligere søknadsrunder. Vi vil bidra til at flere får vite hva INTERREG er og ved å arrangere en slik temadag får vi også gitt informasjon om hva man må gjøre for å komme i gang, sier internasjonal rådgiver i Buskerud fylkeskommune, Gørill Elisabet Trælstad.

Det er gjennom EØS-avtalen Norge er gitt muligheten til å søke om midler fra EU. En stor andel av de 20 milliardene Norge bidrar med gjennom EØS blir satt av til innovasjon, forskning og utvikling i medlemslandene.

- Det er viktig at offentlig instanser og næringsliv får en dypere forståelse av hvor mye penger det er snakk om og hva man kan utrette med slike midler. Dette handler om regional utvikling og en utvidelse av kommunale og offentlige tilbud som gir muligheter til å videreutvikle samfunnsmessige viktige prosjekter, sier Trælstad.

- Hvem er det som egentlig kan søke på disse midlene?

- Jeg har egentlig lyst til å si alle, fordi det kun er fantasien som setter grensene her. Samtidig er det viktig å si at prosjektene må ha en viss tyngde samfunnsmessig sett. Det være seg alt fra gode løsninger innenfor helsesektoren, det kan være miljø- og klimavennlige løsninger for avfallshåndtering, men også kulturformål og andre spennende aktiviteter sier hun.

Gode lokale eksempler

Trælstad innrømmer at det ikke er en lang liste over prosjekter i Buskerud som er gjennomført med midler fra EU. Hun presiserer at dette er litt av grunnen til at informasjon om INTERREG er nødvendig, fordi det er like mye mangelen på søknader som er skyld i nettopp dette.

- Det har nok vært en overvekt av litt større internasjonale prosjekter som har fått penger fra EU, men vi har ikke vært flinke nok til å søke heller.

- Men det kan være mangelen på informasjon også kanskje?

- Ja, absolutt. Derfor er det så viktig for oss å gi mer informasjon om prosessen og hvilke muligheter man faktisk har, sier hun.

Havna er fornøyd

Drammen har to prosjekter som har nytt godt av EU-midler de siste årene. Drammen havn har fått nærmere tre millioner kroner fra INTERREG-samarbeidet. Pengene er brukt til restaurering av Skur 1 på Strømsø og til utstillingen om det maritime Drammen.

Brandengen skole har fått over tre millioner kroner for å bli med i et forskningsprosjekt som ser på energiløsninger i rehabilitering av gamle bygg. Det resulterte dessuten i en oppussing som skolen sårt trengte.

- Vi har vært med på et INTERREG-prosjekt sammen med 16 andre havnebasseng og det ferdigstilles nå i 2014. Drammen havn hadde et totalbudsjett på rundt seks millioner kroner og har da fått tilbake halvparten av dette. Og for oss har den maritime kulturarven vært en viktig del av vårt prosjekt. Dermed gikk mye av pengene til Skur 1, og vi har så langt gode erfaringer med INTERREG, sier assisterende havnedirektør ved Drammen havn, Ivar Vannebo.

- Er det mye jobb?

- Ja, i starten er det nok det, men det går lettere etter hvert og disse midlene har jo vist seg å gjøre det mulig å gjennomføre mange hyggelig aktiviteter i etterkant, nettopp på grunn av at vi har fått gjennomført dette.

- Så du oppfordrer andre til å søke?

- Ja, absolutt. Både vi og våre samarbeidspartnere er litt overrasket over at ikke flere bransjer og virksomheter har søkt, sier Vannebo til Dagsavisen Fremtiden.

ronny.johnsen@dagsavisen.no