Nyheter

Etterlyser en plan for fylkets historie

Ti måneder før Buskerud fylke selv er historie, opplevde pensjonist og skribent Egil Øygard at flere års produksjon av lokalhistoriske artikler ble vanskeligere tilgjengelig. Nå frykter han at dette området prioriteres enda lavere i Viken.

Bilde 1 av 3

– Jeg har brukt oppslagsverket Historieboka.no mye når jeg selv har skrevet, og jeg har aldri sett noe annet nettsted som på samme måte dekker vårt område fra år 1200 og fremover, ofte med bilder og illustrasjoner jeg ikke har funnet andre steder, sier Egil Øygard.

Mandag for to uker siden var imidlertid siden ikke tilgjengelig, og Øygard ante uråd. Sist han henvendte seg til adressen som står oppgitt til redaksjonen i det fylkeseide oppslagsverket, var i 2018, og han fikk da opplyst at det ikke var noen som behandlet redaksjonelle henvendelser lenger.

Som en forlengelse av nettportalen som ble etablert under navnet Terra Buskerud i 2006, ble historieboka.no drevet som prosjekt i regi av Buskerud fylkeskommune. Men redaktøren og ildsjelen Terje Bautz gikk av for aldersgrensen i 2012, og i løpet av året som fulgte skjedde et taktskifte i oppdateringene som til da hadde hatt som mål å skje ukentlig.

Selv om siden etter noen dager igjen er åpen for publikum, står Øygard igjen med flere spørsmål om materialets fremtidige bruk.

– Korrigeres ikke i magasin

Vidar Lieberg i Drammen Historielag støtter Øygards engasjement for at lokalhistorieformidlingen skal få bedre kår. som gammel samfunnsfag- og historielærer har han brukt materiale fra portalen i undervisning en rekke ganger. Mange lærere og skoler har hatt god nytte av artikler og bilder, som har ligget gratis tilgjengelig fra et spenn av dyktige og en del profesjonelle skribenter, påpeker han, selv om han ser utfordringen portalen har stått overfor når ingen lenger røkter materialet eller retter opp unøyaktigheter.

– Historien vil alltid skrives på nytt og på nytt. Men om de gamle kildene, artiklene og bildene blir borte, da forsvinner røttene. Skal man forstå for eksempel dagens byutvikling i Drammen, må man kjenne historien, sier Lieberg.

Øygard er en av dem som nettopp gjør oppmerksom på feil og manglende presisjon i kilder, og han ikke viker unna en debatt med likesinnede historieentusiaster. At artiklene i Historieboka.no kan ha mangler, er ikke i seg selv et minus.

– Per Otto Borgen, som reviderte Drammens byleksikon, har skrevet tusenvis av artikler som nå ligger under byarkivet. Heller ikke han brukte alltid de originale kildene, og er heller ikke alltid helt presis, sier han.

– Men sånn er jo verden, det vil alltid være noe strid om tolkning. Og muligheten til å korrigere forsvinner når noe ikke lenger er offentlig tilgjengelig, men i stedet ligger lagret i magasiner, sier Lieberg.

– Det har også hendt at jeg har sendt meldinger til Nasjonalbiblioteket, de gjør også feil. De har stor pågang fra folk som vil komme med rettelser, og det er klart det er ressurskrevende å etterkomme henvendelsene, sier han.

– Bruk historielagene

Lieberg er aktiv i Drammen historielag, og mener det er flere som kan spille en rolle når både Drammen kommune og Buskerud fylke snart går inn i større strukturer, der det lokale perspektivet ikke nødvendigvis faller like naturlig for etatene som får ansvaret.

– Jeg er urolig. Fylkeskommunene har hatt en sentral rolle i forhold til fredning og kulturminner under fylkeskonservatoren. Men hva om ansvaret flyttes til Fredrikstad? Hvordan vil vi sikre lokal kunnskap hos dem som skal ivareta den? spør han retorisk.

Øygard mener en nøkkel kan ligge i nettopp historielagene, men at det likevel må være en offentlig oppgave å drifte en redaksjon som kan forvalte bidrag fra miljøene rundt.

– Byens tre historielag må nå kjenne sin besøkelsestid. Og når vi slås sammen med Svelvik og Nedre Eiker blir det seks av dem, slår de to fast.

Vil revitalisere

Fylkeskonservator Turid Kolstadløkken er ikke kjent med at historieboka.no har vært utilgjengelig, men bekrefter at nettstedet ikke er oppdatert eller vært i drift på flere år.

– Det var et prosjekt som ble finansiert med noen restmidler før min tid. Når det er sagt, er vi opptatt av å beholde og videreføre de artiklene som er laget og publisert der, og har sikret materialet slik at det ikke blir borte, selv om nettstedet ikke er blitt vedlikeholdt.

Kolstadløkken viser til at det slett ikke er uvanlig at fylkeskommunen setter i gang prosjekter innenfor ulike temaer.

– Mange lever videre i en eller annen driftsform, mens noen blir avviklet. Dette er et av de som ikke ble diftet videre. Men vi har hele tiden tenkt at innholdet må opp å stå igjen, og vil revitalisere innholdet, sier hun.

Har fått midler

Likevel har det ikke skjedd noe med artiklene de siste fem årene. Så hva er nytt nå?

– Dette ligger litt på siden av våre øvrige arbeidsoppgaver, og vi har ikke hatt driftsmidler til å jobbe med det. Men de siste årene har vi jobbet med å få på plass en regional plan for kulturminnevern som sier hva vi skal jobbe med for å sikre kulturarven for Buskerud, og i den ligger et satsingsområde og et tiltak som omfatter noe av det samme, sier hun.

Planen ble vedtatt i april 2017, men først i budsjettet for 2018 fikk fylkeskonservatoren bevilget 2,5 millioner til å følge opp målsettingene i planen.

– Allerede i 2017 gjorde vi forstudier til hvordan vi skal bygge opp en digital kulturarvportal for Buskerud, en sak hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse behandlet i juni 2018. I oktober fikk jeg en ansatt som har fått ansvar for å følge opp dette, opplyser hun.

I prosessen er det imidlertid dukket opp én stor ny faktor: vedtaket om Viken. Skal en slik portal lages for Buskerud, eller for hele Viken?

Med lokalhistoriske briller: Burde ikke Buskerud være det først man sikrer når man har fått midler?

– Det handler om økonomiske ressurser – skal vi bygge en portal som risikerer en varighet på ti måneder, eller få på plass en struktur som passer den nye fylkesgeografien? Buskerud blir ikke borte, selv om det blir del av Viken geografisk.

Hun vil ikke være med på at det er en defensiv taktikk.

– Nei, vi har bevilgningen og vil gjøre det uansett. Ingenting går tapt, og det skal være en inngang til datasett som allerede fins.

Hvem skal oppdatere og drifte den planlagte portalen?

– Det er ikke spikret ennå, men vil bli besluttet i løpet av hovedprosjektet. Det må være en form for redaksjon, men skal ikke være en base som produserer. Redaksjonelt vil ansvaret ligge til fylkeskommunen, sier Turid Kolstadløkken.

Mer fra Dagsavisen