Pål Lilleås (68)
Går av etter nesten 40 år som hallbetjent i Drammenshallen
Hvordan ble din siste dag på jobben?
– Jeg går av 1. juli, men i går hadde kolleger samla sammen kjente til en markering i Drammenshallen, veldig hyggelig det, det var min 68-års dag også. Selv om jeg egentlig er en sånn som liker å gå ut bakdøra.
Hvordan vil du oppsummere?
– Jeg ble ansatt 2. juni 1982 og før det hadde jeg vært mye i Drammenshallen med Sturla, som vakt på messer og konserter. Jeg jobba på slippen som sveiser før jeg starta i Drammenshallen. Husker godt det første idrettsarrangementet, som også var åpning, tennis med Björn Borg. Ellers har det vært uendelig mange flotte arrangementer; VM i håndball og landskamper, Drammensmessa i 25 år og så alle konsertene, og mye mer. Med all overtid jeg har jobba blir det vel 60 års arbeidserfaring, så nå er det på tide å ikke se på klokka.
Da var du vel på en del av konsertene?
– Ja, jeg var på 113 av 115 konserter.
Hvilke to gikk du glipp av?
– Supertramp og Bengal-balletten.
Har du noen episoder du kan dele fra konserttiden i Drammenshallen?
– Ja, har jo vært mye i garderobene med mange av de store gutta. Husker Elton-John, da han kjøpte fotballaget Watford, han satt i garderoben i forhandlinger da jeg kom inn! Og da a-ha var her, de hadde en manager som jagde meg ut, men da tok Gunnar Eide affære så vi som jobba i hallen skulle få gå rundt der vi måtte. Mange av artistene hadde med seg egne kokker og egne kjøkken som ble satt opp i garderoben. Etter Kiss var hele garderoben spruta ned av krem, det var krem på veggene og overalt. Dette var før krem på boks kom til Norge. Men det var jo bare å vaske vekk.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Fikk nettopp ei bok om sopp, så det blir vel den, he-he. Jeg leser og ser alt av nyheter og sport på TV, så det blir å komma seg ned i kjelleren og se der.
Hva gjør deg lykkelig?
– At de jeg er sammen har det trivelig og godt, og at vi kan kose oss og reise litt. Så er jeg glad i litt laksefiske og å være på skauen. Og så har jeg trena en del, selv om det ikke ser helt sånn ut nå.
Hvem var din barndomshelt?
– Strømsgodset i gamle dager, med Steinar Pettersen og Thorodd Presberg i spissen.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg har litt dårlig pust og fått litt maga, men jeg misliker ikke meg selv, føler meg ganske oppegående.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Ikke ofte jeg gjør det, slutta å røyke i 95 og jeg drikker nesten ikke heller.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Det er klart jeg er uenig i mye, men har ikke gått i annet 17. mai tog. Men det er mye å være uenig om, og så er vi nødt å tolerere og jenke oss litt for at ting skal funke.
Er det noe du angrer på?
– Nei, jeg synes jeg har hatt et veldig bra liv. Har vært med på så mye artig og kjenner utrolig mange, det er nesten så sønnen og kona ikke orker gå i byen med meg, alle stopper og skal snakke.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det må bli med kona. Da blir a blid når jeg svarer det!