Espira etterlyser lov om kvalitetsmåling for barnehage

– Du kan telle hvor mange pedagoger du har i en barnehage, men det spiller ingen rolle med ekstra pedagoger hvis de ikke har et godt samspill med barna.

Det sier Mari Fagerheim, Fag- og utviklingssjef i Espira barnehager. Espira setter i disse dager i gang opplæring av sine ansatte i en ny vurderingsform som skal måle prosesskvalitet. Prosesskvalitet handler om de ansattes samhandling med barna, til forskjell fra strukturkvalitet som går på antall ansatte, størrelse på ute- og inneareal og antall pedagoger i barnehagen.

– Barnehager i Norge er ganske like når det gjelder denne typen rammevilkår, men allikevel viser det seg at kvaliteten varierer kraftig, så derfor må vi ha en metode som kan måle det kvalitative, sier Fagerheim.

Vurdere samhandling

I denne forbindelse er 37 barnehageansatte fra Drammen, Oslo og Asker samlet på Clarion Collection Tollboden Hotel i Drammen. De skal lære den nye vurderingsformen hvor de altså ser på hvordan de selv og andre ansatte samhandler med barna.

Vurderingen gjøres på 24 ulike punkter med utgangspunkt i Rammeavtalen for barnehager. Alle Espiras barnehager skal hvert år gjøre en vurdering av egen praksis på disse punktene. I tillegg skal de annethvert år få besøk av pedagoger fra en annen barnehage som vurderer det samme. To av deres ansatte vil også inngå i et vurderingsteam som skal dra ut og gjøre en ekstern vurdering hos en annen barnehage.

Oppleves betryggende

Marianne Westheim og Susanne Evensen er henholdsvis assisterende styrer og pedagogisk leder i Espira Vannverksdammen på Konnerud. De mener det er bra at observasjon av kvalitet blir satt i system.

– Det er betryggende for egen utøvelse, i tillegg til at vi kan lære av hverandre når vi er ute og observerer, sier Westheim. Evensen mener at det vil bli noe mer jobb for de som er i vurderingsteamet, men at dette allikevel er ting de har jobbet mye med allerede etter innføring av ny rammeplan i 2017.

Grugleder seg

Christina Larsen, styrer i Espira Kniveåsen, mener at det nye vurderingssystemet nettopp synliggjør forventninger og krav både fra rammeplanen og barnehageloven og at det er et godt verktøy for å sette arbeidet med disse kravene i system.

– Vi ønsker jo å tilby gode barnehager for barna, men hvordan få til det? Jeg tenker at det er verdifullt å få noen andres blikk på egen prakis. Vi grugleder oss til at dette skal i gang, forhåpentlig får vi noen bekreftelser på det vi gjør bra, og så får vi muligheten til å reflektere rundt punkter vi kanskje ikke har tenkt på selv. Målet for oss er å være i utvikling for å tilby det beste barnehagetilbudet for barna og dette er en fin måte å nå det målet på, sier Larsen.

Westheim og Evensen er enig i at det kan oppleves litt skummelt å skulle vurdere hverandre.

– Men vi jobber mye med refleksjoner fra før og er vant til å gi hverandre ris og ros, så vi tror at dette skal gå bra, understreker Evensen.

Gode tilbakemeldinger

Mari Fagerheim i Espira forteller at fra de som allerede har prøvd vurderingsformen har de fått gode tilbakemeldinger.

– Vi har fått tilbakemeldinger om at dette er noe av det mest lærerike de har vært med på. Det er klart det kan være vanskelig å gi tilbakemelding til kollegaer, men det handler om å bygge en kultur for det og å at man øver seg på hvordan man gir gode tilbakemeldinger, sier Fagerheim.

– Går ut fra at dette er et resultat av godt samarbeid

Ledelsen i Espira etterlyser et lovkrav om at barne­hageeiere må følge med på kvaliteten i sine barnehager, men møter motbør mot dette i Utdanningsforbundet.

– Det er derfor vi er opptatt av å spre metodikken. For skoler er dette et krav i opplæringsloven, vi ønsker dette også for barnehager, sier Mari Fagerheim i Espira.

Turi Pålerud, politisk rådgiver i utdanningsforbundet, ser i motsetning til Fagerheim ikke dette som nødvendig.
– Det ligger i den rammeplanen vi har at styrere og pedagogisk ledelse i barnehagene skal vurdere sitt arbeid, så jeg kan ikke se at vi trenger en egen lovbestemmelse som pålegger eier å gjøre det. Dette forventes allerede gjennom det lovverket vi har i dag, sier Pålerud.

Egenrefleksjon

Pålerud mener allikevel at det systemt som Espira nå setter i gang kan være et godt system.
– Det jobbes jo mye i mange kommuner med kvalitetssikringssystemer, og det er mange måter å gjøre dette på, men i systemet hos Espira er det et krav om at man setter i gang noen prosesser som jeg tror kan være positivt.
I tillegg er dette et system som i stor grad retter seg mot at personalet vurderer sitt eget arbeid. Det vi i utdanningsforbundet er skeptiske til er når barna skal vurderers, barnas prestasjoner og lignende. Dette høres imidlertid ut som en fin måte å jobbe på hvor personlaet får mulighet til å drive egenrefleksjon og hvor det ligger innebygget i systemet at de annenhvert år også ser på hverandres arbeid, sier Pålerud.

Medbestemmelse

– Generelt er vi skeptiske til at eiere lager verktøy som alle må følge, men så lenge det skjer i samforstand med de ansatte og er et uttrykk for godt samarbeid og medbestemmelse, så tenker vi at det er bra.

Vi går ut fra at dette er et resultat av godt samarbeid mellom eier og de ansatte, sier Pålerud.