Nyheter

– Endelig eget dyrepoliti

Dyrevenn Anita Fagerheim jubler for eget dyrepoliti. Det gjør også Jørund Rytman (Frp), som har jobbet for dette i fem år.

Av Pernille Vestengen

– Jeg er veldig glad for at Frp har gått inn for en prøveordning med eget dyrepoliti, og hadde ingen anelse om at vår lokale stortingsrepresentant Jørund Rytman har gått i bresjen for dette. Vi er mange som har ventet lenge på bedre dyrevern, sier Anita Fagerheim, lokal dyreverner med fagbrev i hestefag, og både hunde-, heste- og katteeier.

Skeptisk til Listhaug

En av Rytmans beveggrunner for å ønske seg dyrepoliti er at så få dyremishandlingssaker ender i rettsapparatet, og dermed blir heller ikke mange dyreplagere straffet.

– Det handler også om forebygging, for forskning viser at unge som driver med dyremishandling oftere fortsetter sin kriminelle løpebane i voksen alder.

Fagerheim er skjønt enig med Rytman i dette.

– Jeg holder også med ham i at det er unaturlig at norsk dyrevern er underlagt Mattilsynet, men jeg synes det er underlig at Sylvi Listhaug er en av initiativtakerne. Hun vil jo doble maksantallet kyllinger i norske hønsehus, og har heller ikke har gått inn for å avvikle pelsdyrnæringen, påpeker Fagerheim.

Kjæledyrpoliti

– Et dyrepoliti må opprettholde lover og regler. Det er klart at vi kan forby mye i Norge, men om produksjonen da bare flyttes til land der dyrene har dårligere vern er det ikke særlig hensiktsmessig, mener Rytman.

Han sier også, som partikollega Listhaug, at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom stor besetning og dårlig dyrevelferd.

Fagerheim er dog skeptisk til om det planlagte dyrepolitiet også skal være et politi for norske produksjonsdyr.

– Det er positivt med økt fokus på dyrenes velferd, men egentlig hadde vi jo trengt en omlegging av hele landbrukspolitikken, men da må vi i hvert fall bli kvitt Sylvi Listhaug først, konstaterer Anita Fagerheim.

Sylvis kyllinger

Blant dem som har kritisert Sylvi Listhaugs kyllingpolitikk, er organisasjonen Dyrevernalliansen.

De er sterkt imot at man tillater enda større produksjon av kylling, som ved de fleste norske kyllinggårder er av rasen Ross 308. Den er avlet for å nå matchvekt på bare en måned, og den abnorme veksten går hardt ut over både bein og hjerte hos fuglene. Mange kan ikke gå.

På Dyrevernalliansens nettsider uttaler sivilagronom Marianne Kulø, kjent fra TV2s Matagentene, at man heller burde gå over til rasen Rowan 308, som vokser litt saktere – men likevel brukes i kommersiell produksjon.

Jurist Live Kleveland i Dyrevernalliansen sier følgende om norsk kyllingproduksjon:

– Norsk dyrevelferdslov forbyr avl som reduserer dyrs evne til naturlig atferd. At det likevel er lovlig å importere avlsdyr som brukes til å klekke ut disse kyllingene, er et hull i loven.

Mer fra Dagsavisen