En million til en villere by

– Det handler om å sette naturen tilbake til vill tilstand, for å fremme artsmangfoldet og gjenopprette økologisk balanse, forteller Herman Ekle Lund fra Miljøpartiet de grønne Drammen (MDG).

Ifølge ham var det ikke så vanskelig å overbevise bystyret om at rewilding – eller restaurering av natur – er viktig. I dette tilfellet handlet det om å fremme det lokale artsmangfoldet og gjøre det triveligere rundt oss.

– Mens klimatiltak kan sitte lengre inne å få gjennom, så er de aller fleste positive til tiltak som går på vern av natur, mener Lund.

LES OGSÅ: Ta naturen tilbake!

Viser vei

Resultatet er uansett at Drammen kommune har tatt et sjeldent offensivt grep.

Sverre Lundemo, seniorrådgiver i World Wildlife Foundation (WWF), som for en drøy uke siden deltok på FNs naturtoppmøte i Egypt, hadde følgende kommentar til bevilgningen:

– På partsmøtet for FNs biomangfoldkonvensjon i Japan i 2010 ble det vedtatt at verdens land skulle restaurere minst 15 prosent av sin skadde natur innen 2020. Det målet nås ikke, så Stortinget har satt ny frist til 2025. Siden det ikke går så raskt nasjonalt, er det desto viktigere at regioner og kommuner, som Drammen, går foran og tar ansvar. Det er nettopp sånt som trengs for å snu de negative trendene med tap av natur verden over.

Lundemo håper Drammen med dette kan bli en foregangskommune for rewilding i Norge.

Stort engasjement

For å finne fram til de beste lokale tiltakene, som lar seg gjennomføre innenfor rammen på en million, har MDG forhørt seg med Naturvernforbundet, Drammen Sportsfiskere, Natur og Ungdom (NU) og WWF.

En av dem som virkelig har engasjert seg i prosjektet er Luna Kjærstad Askim (17) i NU Drammen.

– I det store bildet er dette bare en liten brikke, men potensialet er der – for å inspirere andre kommuner til å gjøre det samme. Dessuten kan det dreie seg om enkle, praktiske tiltak, som skaper fine muligheter for skoler og barnehager til bevisstgjøring av barn og unge.

Muligheter

Som mulige tiltak nevner de to planting av blomstereng på Arbojordet på Gulskogen, som har ligget brakk i en årrekke. Om hageeierne følger opp vil det gi grønne korridorer for pollinerende insekter.

Åpning av bekker og elver lagt i rør er et mer kostbart tiltak. Det sikrer sammenhengende grøntstruktur – og forebygger flom.

For økt mangfold i skogen, kan man tynne ut grantrærne og slippe til løvtrær. Flatehogst og planting av grantrær på rekke og rad har ført til unaturlig ensartethet i store skogsområder på Østlandet.

Fjerning av fremmede, invasive arter langs bekker, elver og i skoger er noe alle kan bidra til.

– En million rekker ikke til alt, men vi lover å kjempe knallhardt for å gjøre dette til en fast budsjettpost i Nye Drammen, fastslår Herman Ekle Lund.