Nyheter

En hjelpende hånd

Anne-Gun Agledal har viet yrkeslivet sitt til kreftsykdommen. Først som kreftsykepleier, og nå kreftkoordinator i Drammen kommune.

Bilde 1 av 9

– Hva er en kreftkoordinator?

– Jeg er rett og slett til stede for pasienter og pårørende som trenger meg. Det skal være et lavterskel tilbud – altså har alle som føler behov anledning til å kontakte meg for å få hjelp med ulike ting som handler om hverdagen med kreft, forteller Agledal.

I 2012 lyste Kreftforeningen ut midler som kommunene kunne søke på. Man så behovet for en overordnet koordinator for kreftpasienter, og nå har omtrent halvparten av landets kommuner opprettet en kreftkoordinator-stilling. Først finansierte Kreftforeningen 75 prosent av stillingen, før Drammen kommune gradvis har gått opp til å finansiere 80 prosent av stillingen. Foreningen arbeider fremdeles med å opprette stillinger i enda flere kommuner.

– Det å ha kreft påvirker jo hele familien, parforholdet og arbeidslivet. Selve behandlingen kan være tøff, men også senvirkninger får innflytelse på livet, forteller Agledal.

– En del av min jobb er å arbeide forebyggende, for eksempel for familier med barn og ungdom. Noen ganger trenger pasienter og pårørende noen å snakke fortrolig med, eller etablere kontakt i tilfelle de skulle få behov for det. I tillegg er jeg bindeledd mellom behandlende instanser, og hjelper med praktiske ting. Vi ønsker jo at man skal kunne leve et så normalt liv som mulig, selv med kreft i familien, sier kreftkoordinatoren.

– Stor hjelp

Bjørn Kartomten fikk beskjed om at han hadde uhelbredelig blodkreft i 2014.

– Legene ber meg leve hver dag. De ga meg omtrent fem år da jeg fikk diagnosen, forteller han.

De siste tre årene har derfor vært preget av mange sykebesøk, mange leger og mange piller.

– Som du kan se her av denne loggboka er det en solid løype av medisiner jeg skal gjennom i løpet av en dag. Det har vært godt å ha en coach, sier Kartomten.

Noe av det Agledal har bistått Kartomten med, er å finne fram til de rette behandlingstilbudene utover den kreftspesifikke behandlingen man får på sykehus.

– Jeg var på Landaasen rehabilitering. Der får man hjelp til søvn, kosthold og mosjon etter en kreftbehandlingen. Det finnes flere tilbud, så noe av det Anne-Gun hjalp meg med, var å velge det rette, forteller han.

Oslo-mannen og den tidligere bussjåføren flyttet til Drammen på grunn av kjærligheten, og har et ønske om å bidra på Frivillighetssentralen når formen tillater det.

– Frem til jeg var syk var jeg vakt på Ullevål stadion. Jeg er vant til å være mye i aktivitet, og fotballinteressen har alltid vært der. Selv om jeg er syk, så unner jeg meg en pils når det er kamp, forteller han.

Han skryter av Anne-Gun for hjelpen han har fått.

– Hun er alltid blid, og har gjort det så mye lettere for meg å komme meg gjennom behandlingene, sier Kartomten.

Mye oppmerksomhet

Totalt har Agledal omtrent 300 pasienter som hun er i kontakt med.

– Jeg har jo ikke kapasitet til å reise rundt til alle hele tida. Noen reiser jeg til, andre kommer på kontoret, mens for noen holder det med en telefonsamtale, sier hun.

Hun påpeker at i forhold til andre sykdomsgrupper, får kreftpasientene mye oppmerksomhet.

– Kreftforeningen er jo svær, har masse ressurser og jobber veldig godt. Det er bra, men iblant tenker jeg at andre med kroniske sykdommer også kunne trengt en slik person som kreftkoordinatoren er.

Helse- og sosialdirektør i Drammen, Eva Milde, forteller at modellen med kreftkoordinator har gitt inspirasjon, men at det foreløpig ikke er en konkret plan for å utvide tilbudet.

– Vi er kjempefornøyde med stillingen og samarbeidet med Kreftforeningen, mye takket være hvordan Agledal har løst oppgaven, sier Milde.

– Kan det være aktuelt å opprette en stilling til, som kanskje kan ta seg av andre pasienter også?

– Ideen har streifet oss, men det er ikke del av budsjettplanen i år. Kreft er fremdeles i en særskilt klasse, men vi ser at det å ha en person med en slik koordinerende rolle er veldig fornuftig.

Også Kreftforeningen arbeider med å utvide ordningen.

– Vi er veldig fornøyde med hva denne ordningen har blitt til, og ønsker at det skal bli et lovforankret tilbud i alle kommuner. Helseministeren snakker likeledes varmt om det, så vi forventer en utvikling der, sier Heidi Skaara Brorson, avdelingssjef for kreftomsorg i Kreftforeningen.

Mer fra Dagsavisen