Elvis er fundamentet

Hva får vi høre i teateret?

– Jeg kan jo ikke røpe alt, men det blir sanger fra hele Elvis sin karriere, fra 1953 til 1977. Det er jo et hav å ta av. Låtvalget er en miks av de velkjente og også sanger som folk ikke kjenner så godt. Det er en forestilling, ikke bare en konsert og det er selveste Erik Heyerdahl fra NRK radio som er forteller! Pål Flaata og jeg har gjort ting sammen før, 2010 var sist, når vi varma opp for Elton John. Vi har ikke hatt tid før nå, og så har vi fått med Vidar Busk.

Hva betyr Elvis for deg?

– Han har vært en slags plattform, et fundament for meg alltid. Jeg fikk «Elvis i Memphis» og da var det ingen vei tilbake. Når du hører den, er du der.

Husker du da han døde?

– Ja, jeg var 11 år og løp ut for å hente Varden i postkassa. Der sto det «Kongen er død». Jeg trodde jo først det var kong Olav, men det var Elvis! Det var som å miste noen i familien.

Favorittlåt?

– Det er nesten helt umulig å svare på, men «The Wonder of You» liker jeg veldig godt. (Undertegnede kan ikke huske den i farten, så Ackles frisker opp hukommelsen min med dyp røst og skjevt smil ved et bord i foajeen i Drammens Teater. Jeg synger med og Ackles utbryter: Se, du er fæn, du også!)

Hva betyr Drammens Teater for deg?

– Jeg gleder meg, det blir kjempekoselig å komme tilbake hit, det blir som å komme hjem når vi spiller i Drammen. Jeg var her ofte på Countryfestivalen på 80-tallet og har vært her med Dissimilis, jeg satt i stiftelsen der i ti år. Det var forferdelig da det brant, men fasilitetene har jo blitt to tusen ganger bedre etterpå.

Andre planer for 2015?

– Først blir det 50 jobber med dette Elvis-showet. Jeg kommer også ut med et album for å markere 35 år i bransjen, ikke har jeg fått noen særlige senskader heller, he-he. Så blir det del to av en produksjon vi gjorde i Fredrikstad før jul, The Ultimate Christmasparty. Så det er nok å gjøre.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Husker jeg løp hjem fra skolen og kasta meg på senga for å lese «Den hemmelighetsfulle øya» av Jules Verne. Den står sterkt den dag i dag og ga meg mange drømmer.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er et dumt ord, man går vel ikke rundt og er lykkelig. Glad, kanskje. Lykkefølelsen varer bare noen sekunder av gangen, og når jeg ser ungene mine kjenner jeg den.

Hvem er din barndomshelt?

– Erik Bye! Jeg sto på stoler og sang «Anna Lovinda» av full hals da jeg var liten. Jeg var heldig og fikk jobbe med ham, og jeg synger ofte «Vår Herres Klinkekule» på egne konserter.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg alltid kommer for tidlig og må vente på de andre.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drar på lokalkroa på Tøyen, spiser «dagens» og setter meg i baren.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Masse! Men det er vanskelig å ha én fanesak. Jo eldre jeg blir jo mer skjønner jeg i alle fall at det å være fri og å være seg sjæl er mye viktigere enn alt annet. Enten man er gul, svart eller blå og uansett fil.