Trikk nr 7 i Drammen, anno 1911. FOTO: Historieboka.no/Terra Buskerud

Elektriske kjøretøy da, nå og framover

Helt siden trikkens dager har Drammen huset entusiasme for alt som går på hjul - selvsagt også det elektrisk drevne.

Da jeg som femåring kom til Drammen for første gang, gjorde trikken stort inntrykk. Et slikt kjøretøy som rullet gjennom byens gater ved hjelp av en stang festet til en strømledning var forunderlig! Trikken hadde ikke knottgenerator* bak en gang! Det eneste elektriske kjøretøy jeg til da hadde sett, var tralla som dro vogner fulle av reisegods på jernbanestasjonen.

Og nå, seks tiår etter, sender vi beundrende blikk etter Teslabilene som kjører lydløst gjennom byen. Innbill deg ikke at du kan henge på når Teslaen hiver innpå kilowattene og forhåpentligvis ikke overskrider fartsgrensen. 50 mil på en lading - gratis! Ikke til å tro! Til gjengjeld må du punge ut med pluss minus en halv million kroner, avhengig av hvilken modell du har råd til å velge. Hvorfor heter Tesla Tesla? Oppkalt etter elektroingeniøren Nicola Tesla, amerikaner med serbiske foreldre, født 1856, død 1943. Tesla-strøm er høyfrekvent strøm du ikke bør sette fingrene bort i!

Alle de store bilprodusentene byr nå fram elektrisk drevne biler. Til relativt lave priser takket være fritak fra avgifter og andre sjenerende utgifter. Skjøvet til side er hydrogenbilene. Og vi som trodde at nettopp biler drevet med hydrogen var framtida; det er jo nær ubegrenset tilgang på det drivstoffet. Fremtidens biler må bli forurensningsfrie, vårt land er verdensledende når det gjelder antall elektriske biler. Vi produserer elektrisitet med hjelp av vannkraft, forurensningsfri energi. En miljøgevinst av det store. Beregninger viser at om hele Norges bilpark ble drevet med elektrisitet, ville det bare kreve 5-6 prosent av vår totale elproduksjon.

Den første elbilen jeg så var på Teknisk Museum i Oslo. Det var kronprins Olavs lekebil fra 1907, en Cadillac drevet med batterier. Han var 4 år da han satte seg bak rattet på den lekre, lille bilen.

Drammen elektriske bane var det riktige og opprinnelige navn på trikken vår. Drammen var en foregangsby når det gjaldt trolleybusser som er det helt riktige navnet på vår fordums trikk. Før trolleybussenes tid var det omnibuser, vogner trukket av hester, diligencer. Ordene trolley, omni, diligence, hvor har vi de fra og hva betyr de? Trolley er fra engelsk og ordboka er ordrik om ordet og gir flere betydninger: liten kjerre, tralle, dresin, trolleyline - elektrisk vogn med luftledning. Omni er latin og betyr alle, alt, diligence fra fransk; postvogn, stor vogn for frakt av passasjerer.

Da de første bilene kom til Norge i 1890-årene ble de drevet med både damp, elektrisitet og bensin. På den tida trodde en at framtidens biler ville kjøre på strøm. I USA var det da flere elbiler enn bensinbiler. Men slik gikk det ikke som vi vet. Olje- og bilindustrien presset seg mektige på med sine store ressurser og den gang som nå er det den med mest kapital som, som regel vinner kappløpet. I vår tid er momentet om klodens og menneskehetens fortsatte eksistens blitt det aller viktigste. Forurensningsproblematikken er blitt avgjørende viktig. Kanskje går det slik at den norske bilparken igjen kommer til å benytte skogen som drivstoff i form av biodiesel. Under okkupasjonen 1940-45 kjørte bilene våre på knott, små trebiter som ble brent i generatorer. Ut av denne forbrenningen kom det generatorgass, som ble en dårlig bensinerstatning. Men det fantes ingen alternativer, det hendte at folk måtte ut av bilene og bidra med egen energi, det vil si å skyve på i bakkene!

Tilbake til Drammens store prosjekt for forurensingsfri transport: Trikken, trolleybussene, kjørte på spesialstrøm, 600 volts likestrøm som krevde en omformer. Antall passasjerer trikken i Drammen har befordret fra starten i 1909 til nedleggelsen i 1967, kan en bare gjette på. Millioner?

Elbilene ble et kuriosum, ikke eksisterende, noe en bare hadde hørt om. Elektrisk drift var jernbanen og noen lagertraller og plattformtraller på jernbanestasjonene.

En må helt opp mot vår aller næreste fortid for å se bevegelse i elbilenes saga. Think-bilene ble en saga blott, 1990-2011. Hendige, med plastkarrosseri (rustfritt!) var praktiske til bykjøring. Men det gikk ikke økonomisk, selv ikke da finnene overtok produksjonen og salget. Eltek Valere kom på veien ved å satse på ladere, men Thinks saga er ute.

Foretaksomme drammensere skal en være obs på! I 2011 kunne en lese om Svein Støvland, ingeniør, fan av «jernsenga» Citroën 2 CV. Han bygde om en slik bil til elbil. Ingredienser: Think motor og flunkende nytt batteri.

Nye, flotte bybusser har vi fått, og når stoppestedene er utbygd i lengden for leddbussene og frekvensen er hvert 10.-15. minutt, så ligger vi godt an her i byen. Men forurensningen er der fremdeles, et trolleybuss-system ligger som en drøm et sted inn i framtida. Nils Zimmermann, byens fremste trolleymann, holder den drømmen ved like! Nå holder el-tohjulingene, eltråsyklene, sitt inntog i stort mon. Energien du bruker på pedalene får du dobbelt igjen med en elsykkel!

Men segwayen, ståhjulingen, ønskes ikke velkommen i denne by!