Dyrere å bo i omsorgsbolig

Hjertesukkene er mange rundt langbordet i Folkets Hus i Vestfossen. Et tjuetalls eldre har møtt opp for ukas vaffelkafé, og samtlige er på et eller annet vis berørt av hvordan kommunens omsorgsboliger bare siden sommeren har fått en kraftig husleieøkning. Om de ikke selv bor i omsorgsbolig har de alltids noen pårørende eller bekjente som gjør det.
– Det er nok fortsatt dem som tror at omsorgsboliger er trygge og billige boliger for gamle som trenger hjelp i hverdagen. Men slik er det ikke. For mange utgjør husleia langt over halvparten av pensjonen, og hjelp fra hjemmetjenesten må man søke om – akkurat som når man bor i eget hjem. Du må også søke om og betale for trygghetsalarm, for noen tilstedeværende bemanning finnes ikke, sier Mona Svendsen.

Lite kunnskap

Leder i pensjonistforeningen og i eldrerådet i Vestfossen Bjørg Woldstad bekrefter at kommunens eiendomsselskaps gjennomføring av såkalt gjengs leie (d.v.s. gjennomsnittsleie for sammenlignbare leiligheter) for omsorgsboliger har påført beboerne store økonomiske bekymringer.
– Tidligere var lokalpolitikerne mye tettere på sakene de vedtok. Nå kjenner de bare unntaksvis godt nok til sakene til at de kan utfordre administrasjonens anbefalinger, mener hun.

Heller ugreit

Kommunepolitiker Freddy Berg (SV) er enig. Han gikk i sin tid imot opprettelsen av Eiker boligutvikling AS, for at de skulle drifte kommunens boliger og eiendommer. Berg er også samboer med Eva Klunderud, som i et avisinnlegg denne uka fortalte om hvordan husleieøkningen har rammet hennes mor.
– Det er ikke greit at politikerne ikke har kunnskap til å forutse konsekvensene av vedtakene de gjør – og som her; ender med å ta fra dem som har minst fra før, fastslår SV-lederen.

Krever forklaring

Eva Klunderud fra Vestfossen har sendt et åpent brev til kommunens politiske gruppeledere og til mediene. I innlegget i Eikerbladet tirsdag spør hun blant annet om hvordan kommunen kan rettferdiggjøre at en beboer i omsorgsbolig får en årlig husleieøkning på godt over 20.000 kroner. Klunderud synes også det er betenkelig at kommunen har innført egenbetaling for trygghetsalarm og nøkkelboks for disse gamle, hvilket utgjør en årlig kostnad på 4.260 kroner. Samtidig syntes politikerne det ble for dyrt for folk om de innførte eiendomsskatt, noe som i snitt ville ha kostet boligeierne under 3.000 kroner i året.
– Det er altfor lettvint å skjule seg bak konsulentutredninger og opprettelse av kommunale AS-er, skriver Klunderud, som har sin mor i kommunal omsorgsbolig.
Hun har foreløpig ikke mottatt svar fra de folkevalgte.