Nyheter

– Du kan late som alt er bra foran en tobeint terapeut, men det nytter ikke med disse

Blant dyrene på Menings- og mestringsgården i Vestfossen får barn og unge som sliter ny giv. En av dem er «Mari» (15).

Bilde 1 av 4

– Jeg ble mye mobba på barneskolen og hadde veldig få venner. Og så – i fjor sommer – hendte noe som ble veldig vanskelig å takle. Jeg ble voldtatt.

Den blonde jenta fra Kongsberg, som ennå ikke har fylt 16, konstaterer det stille og rolig. Veier sine ord, men nøler ikke.

Vi kaller henne «Mari» ettersom hun ikke ønsker å framstå med ansikt eller navn i avisen.

I dag går hun i traumebehandling hos BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og tilbringer en dag i uka på gården til Elisabeth Johansen.

– Jeg får hjelp nå, men det tok rundt et halvt år å få på plass. Jeg har også fått fritak fra karakterer og eksamen i de fleste fag. Det blir litt som på barneskolen – og det er utrolig godt å slippe stresset med innleveringer og prøver. Alle snakker jo om karakterer hele tida. Jeg har selv følt at jeg har måttet lyve på meg bedre karakterer enn jeg hadde når noen har spurt meg om hva jeg fikk.

Inn på tunet

– Vi prater – mye, forteller Johansen, om tida hun og «Mari» tilbringer sammen med dyra på gården.

Gårdseieren hadde selv ting hun slet med under oppveksten, men opplevde tilhørighet til en stall og et ridemiljø. Dette var hennes sosiale nettverk og mestringsarena, og noe hun gjerne vil bringe videre til andre.

Hun kjøpte gården i Vestfossen og flyttet fra Oslo for et par år siden.

Med blant annet bachelor i hestefag og utdannelse innen praktisk pedagogikk, gikk hun løs på å bygge opp gårdens tilbud – godt hjulpet av sin heste- og dyrekjære mor.

I dag er gården godkjent som Inn på tunet-virksomhet, og tilbyr tilrettelagte fritidstilbud, dagaktivitetstilbud til ulike målgrupper og arbeidsopptrening.

Johansen har avtale med Kongsberg kommune, og arrangerer i tillegg mye på etterspørsel, som for eksempel barnebursdager.

Åpner opp

– Dyrene her hjelper meg til å føle at jeg faktisk er til i denne verden. Jeg kjenner meg velkommen og inkludert. De bryr seg verken om klær eller utseende, karakterer eller hva du har opplevd tidligere, så lenge du er til stede her og nå, sier «Mari».

Hun forteller at det er mye enklere å prate åpent når hun og Elisabeth holder på med praktiske gjøremål på gården, i motsetning til å skulle sitte rett opp og ned på kontoret til en terapeut.

«Mari» har ridd og holdt på med hest i ni år allerede, mens gårdens to minigriser og hønseflokken er nye bekjentskaper.

Johansen forklarer at det dog er hestene som tydeligst svarer og reagerer på menneskers kroppsspråk og psykiske tilstand.

– Siden de er utpregede flokk- og fluktdyr er de spesialister i å lese andre individers følelser, slik at de kan flykte ved minste tegn til fare.

Selv om hennes egne hester er høyst sosiale og trygge dyr, søker heller ikke de kontakt med noen som er redde, stressa eller sinte.

– Du kan sette på deg en maske og hevde at alt går bra foran en tobeint terapeut, men det nytter ikke med disse her. For meg som kjenner dem er det veldig lett å se når det er noen de ikke ønsker kontakt med.

Etter et besøk i hestehagen kan Johansen dermed godt finne på å si til en besøkende at hun slett ikke tror det går så veldig bra, og med dét er ofte samtalen i gang.

Les også: Terapeut ser økende behov

Vil nå flere

Johansen forteller at det er gjennomført flere studier på hesteassistert terapi, og at alle kommer fram til at kontakten med hest øker kroppens nivå av «velværehormonet» oksytocin.

– Det påvirker oss med andre ord både fysisk, psykisk og hormonelt, konstaterer hun.

Siden Johansen både er daglig leder, regnskapsfører, markeds- og kommunikasjonsansvarlig, bonde, dyrepasser, vaktmester og besøksansvarlig på gården har hun ikke tid til videreutdanning. Derfor la hun i mars ut en melding på Facebook om at hun ønsket samarbeid med noen innen psykologi, psykiatri og/eller fysioterapi. Håpet er at enda flere skal få hjelp på gården hennes.

Det var slik hun kom i kontakt med Anette Haugnæss (se egen sidesak). Sammen håper de å kunne etablere tilbud til nye grupper.

---

Dyreassistert terapi

  • Dyreassistert terapi (DAT) er en type terapi der dyr deltar som del av behandlingen. DAT brukes som hjelpemiddel til å forbedre fysiske, sosiale, emosjonelle eller kognitive ferdigheter hos pasienten. DAT bidrar også til læring og motivasjon.
  • Et norsk forsøk fant at mennesker med psykiske lidelser som fikk jobbe med husdyr i landbruket, fikk bedret selvfølelse, tro på egen mestring og redusert angst. Dette supplerer undersøkelser som viser at kjæledyr har gunstig psykisk innvirkning.
  • DAT kan også bidra til bedre deltakelse i annen behandling.
  • Senter for etter- og videreutdanning på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tilbyr teorikurs i dyreassistert terapi.

---

Mer fra Dagsavisen