Nyheter

«Du har drevet spikeren helt inn»

Historiker Carl Emil Vogt fra Drammen samler nestorene i norsk historieforskning når han presenterer sine nye Quisling-funn i kveld.

HVEM: Carl Emil Vogt (45)

HVOR: Historiker ved Holocaust-senteret.

AKTUELL: Publiserer oppsiktsvekkende funn som dokumenterer hva Vidkun Quisling visste når om jødenes skjebne i konsentrasjonsleirer. Torsdag 12. september kl. 18.30 presenterer han den nye forskningen på HL-senteret med historikere til stede som vil kommentere funnene: Quisling-biograf Hans Fredrik Dahl, Øystein Hetland ved HL-senteret og Mats Tangestuen ved Jødisk Museum.

Fortell hva du har funnet og hvor!

– Jeg kom over Nasjonal Samlings klipparkiv for utenlandsk presse egentlig på jakt etter kong Haakons rolle under krigen. Det er arkivert av folk i kulturdepartementets pressedirektorat under merkelapp «Jødeproblemet 25.3.1941-31.12.1943». Dels fra tyske og danske aviser, som stort sett var under nazistisk styring og sensur, men også svenske aviser som åpenbart er de mest interessante gitt Sveriges nøytralitet. Jeg kan vise at Vidkun Quisling hadde liggende artikler på skrivebordet sitt en hel måned, som ikke bare tallfester 700.000 drepte jøder så langt, men som også beskriver masseutryddelse i detalj: Hvordan de flyttes rundt i Europa for å tas livet av i store mengder. Ekstra graverende er det at han sendte klippene tilbake til pressedirektoratet fem dager FØR den første store massedeportasjonen går fra Norge. Så kan man spørre om han trodde på det han leste i Göteborgs Handels- og sjöfartstidning eller så det som propaganda; redaktør Torgny Segerstedt var blant annet gift med en jøde. Men artikkelen fra oktober 1942 er skrevet av Hugo Valentin, en anerkjent historiker, og Quisling var selv oppdatert og faglig intellektuelt interessert, spesielt i Ukraina og Øst-Europa.

Hvor intellektuell var han egentlig?

– Han var Norges fremste Russlandskjennere på 20- og 30-tallet, han snakket flytende russisk og hadde de beste eksamener fra Krigsskolen omtrent noensinne. Som russlandsspesialist må han ha lest slike oppdateringer fra et område han hadde fulgt med interesse. Mest oppsiktsvekkende er en artikkel fra 1943 som veldig tydelig peker på bruk av gass. Den beskriver gjentatte ganger hvordan mobile gassingsenheter blir tatt i bruk ved fronten. Den er skrevet av en jødisk forfatter, men er svært konkret beskrevet fra østsiden av fronten ved Smolensk, med helt spesifikke eksempler.

Hvordan har responsen etter at du publiserte vært?

– Overveldende. Det skyldes jo delvis at funnet har fått bred dekning ved at Aftenposten valgte å løfte det fram så mye som de har gjort – og at det kommer samtidig med en forskningsartikkel i Nytt norsk tidsskrift. Jeg ble glad da tidligere leder for HL-senteret ringte meg i dag morges og sa: «Du har drevet spikeren helt inn».

Kan funnet sammenlignes med et slags «missing link» – noe man har antatt, men ikke kunnet dokumentere?

– Ja, kanskje. Du vil aldri finne dagboknotater der Quisling skriver akkurat hva han vet – jeg tror ikke man kan komme særlig mye nærmere enn dette. Selv om indisier har pekt mot det samme, legger jeg til informasjon og kan tidfeste når han visste hva.

I Aftenposten er Mats Tangesund ved Jødisk museum mer lunken til funnets verdi. Hva svarer du ham?

– Jeg vil si at han har poenger. Selvsagt hadde Quisling mer informasjon enn det jeg viser. Men selv om historikere har antatt og konkludert med at han og NS’ ledelse må ha visst, kan jeg vise konkret informasjon han hadde på pulten, som han burde ha undersøkt. I Danmark handlet de annerledes; de av deres jødiske borgere som ikke flyktet ble sendt til mer «hyggelige» konsentrasjonsleirer i Tyskland og de fleste overlevde. Quislings reaksjon er derimot å forsvare deportasjon og kalle det selvforsvar. Jeg fyller ut bildet med større detaljrikdom. Andre historikere, som Ole Kristian Grimnes, har slått fast at vi med dette står på tryggere grunn.

Hva gjør du videre med funnet?

– Jeg jobbet jo egentlig med helt andre ting nå, men utelukker ikke muligheten for at det kan bli en bok senere. Det finnes for eksempel ingen ordentlig bok om NS under krigen – de fleste som har forsket på partiet har sett på ideologien og forløpet i forkant av krigen. Partiets historie mens de hadde makten har ingen skrevet, selv om Øystein Sørensen har gjort mye på politikken deres.

Du fortsetter også som vara til bystyret for MDG – etter en imponerende valgresultat også i Drammen. Hva skyldes fremgangen, tror du?

–  Jeg tror det skyldes en reaksjon hos mange på bypakka som ble veltet. Samt at vi har jobbet seriøst og systematisk, tatt ansvar og inngått budsjettforlik med Høyre da det var nødvendig. Vi har vært synlige og hardtarbeidende, og jeg tror ikke det er noen som ikke tar oss på alvor lenger, som da vi kom inn i bystyret første gang.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Hamsuns «Pan» betydde mye for meg da jeg leste den første gang som 16-åring. Virkemidlene gikk opp for meg, hvordan naturen og årstidene fulgte handlingen og hovedpersonens utvikling. Den var en oppvåkning.

Da du leste den, gikk du på Drammen Gymnas, som også var skolen der Quisling selv gikk i seks år – den gang den het Drammen Latinskole.

– Ja, det er ganske morsomt! Og at boken er skrevet av en som senere ble nazist.

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer på at jeg ikke lærte meg bedre tysk. I det hele tatt angrer jeg at jeg ikke lærte meg enda mer språk på skolen – det er så vanskelig senere.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Ja, da får jeg si med Vidkun Quisling! Jeg skulle spurt ham om alt dette.

Mer fra Dagsavisen