Nyheter

– Drømmen er å være bonde på fulltid

John Ragnar (32) og kona Line har drevet familiegården på Langesøy i Drammenselva siden 2017 – helt uten fastlandsforbindelse.

Bilde 1 av 6

– Vi fo­ku­se­rer ikke på pen­ger el­ler pro­duk­sjon. Her på øya fore­går alt på dy­ras pre­mis­ser, sier John Ragnar Stenersen.
Det har vært do­ku­men­tert drift på øya helt til­ba­ke til 1773, men eks­akt hva øya ble brukt til på det tids­punk­tet er usik­kert. Nå der­imot, er det gårds­drift.
– Fa­mi­li­en min har dre­vet små­bruk her helt til­ba­ke til rett et­ter kri­gen i 1945. Vi tok over går­den et­ter mam­ma og pap­pa i 2017, så det­te er tred­je året vi drif­ter går­den, sier Stenersen.
På Langesøy pro­du­se­rer familien i dag egg, hon­ning, stor­fe- og svi­ne­kjøtt og korn.
– I til­legg dyrker vi fôr til dy­re­ne selv, sier Line Iversen Stenersen.

Dyrs vel­ferd er vik­tigst

Går­den på øya dri­ves øko­lo­gisk.
– i 2001 gikk vi over til å ha en øko­lo­gisk drift av øya. Det gjor­de det let­te­re for oss å drifte. For da fikk vi mer stat­lig til­skudd og måt­te pro­du­se­re fær­re av­lin­ger, sier Stenersen.
Men det er ikke øko­no­mi­en som er den vik­tig­ste grun­nen for at de har en øko­lo­gisk drift.
– Dy­re­ne skal ha et bra liv. Det er vik­tig for oss at de skal få bru­ke sine na­tur­li­ge in­stink­ter. Bei­te­dyr har be­hov for å kun­ne be­ve­ge seg fritt, sier Iversen Stenersen.

– Jeg ble fy­sisk kvalm

NRK send­te tid­li­ge­re i sommer en Brenn­punkt-do­ku­men­tar om svine­in­du­stri­en og dens for­fer­de­lig­he­ter. Den skap­te man­ge ster­ke re­ak­sjo­ner hos man­ge, også hos øybøn­de­ne.
– Det var helt for­fer­de­lig å se på, jeg ble fy­sisk kvalm, sier Iversen Stenersen.
Ektemannen sy­nes det er vik­tig å pre­si­se­re at slett ikke alle svi­ne­bøn­der dri­ver en sånn pro­duk­sjon.
– Det er et få­tall som dri­ver på slik. Alle vi kjen­ner er gla­de i dyr og kun­ne ikke holdt på slik, sier han.
At do­ku­men­ta­ren had­de en po­si­tiv virk­ning, for dem som dri­ver en øko­lo­gisk gård, tror de helt sik­kert.
– Vi fikk en boost i et­ter­kant. Jeg tror do­ku­men­ta­ren fikk folk til å ten­ke litt mer på hvor ma­ten kom­mer fra.
Iversen Stenersen sy­nes li­ke­vel for­bru­ker­ne må bry seg mer om dy­re­ne bak pro­duk­te­ne de kjø­per.
– Pro­ble­met er at for­bru­ke­re bare vil ha det bil­lig­ste. Pro­duk­sjo­nen av kjøtt er ikke som på film. Skal folk ha sånne for­vent­nin­ger til pro­duk­sjo­nen, må de også være vil­li­ge til å be­ta­le mer for va­rene våre.

Unik gård

Langesøy Gård skil­ler seg mye fra de and­re tra­di­sjo­nel­le går­de­ne rundt om i lan­det. En av grun­ne­ne er at de ikke har en bru over til fast­lan­det.
– Vi har in­gen per­ma­nent vei, så vi må bru­ke båt når vi skal over, sier Stenersen.
Går­dens plas­se­ring er også helt spesiell.
– Vi er et små­bruk som lig­ger vel­dig sen­tralt til byen, men som fort­satt ikke har noe di­rek­te an­komst­vei, sier Iversen Stenersen.
John Rag­nar Stenersen job­ber i Kongs­berg Maritime ved si­den av li­vet som bon­de.
– Vi har ikke går­den for pen­ge­nes skyld. Det er for spe­si­elt in­ter­es­ser­te. Det er utro­lig mye jobb. På sikt hå­per vi på å kun­ne ha en løn­net an­satt til å jobbe her. For nå job­ber jeg i Kongs­berg Maritime ved si­den av går­den, sier han.

Gård i ge­ne­ra­sjo­ner

Langesøy har vært i fa­mi­li­en i fire ge­ne­ra­sjo­ner, men det er ikke noe selv­føl­ge at det skul­le fortsette, sier Stenersen.
– Det har ald­ri vært noe tvang fra for­eld­re­ne mine om at jeg skul­le ta over går­den, det er noe jeg har hatt et øns­ke om selv.
Han har en klar plan for går­dens frem­tid.
– Drøm­men er å få til å ha en an­dels­gård. Vi vil at folk skal kun­ne være med ved å be­ta­le en viss sum i året for så å få pro­duk­ter igjen.
Lyst­hu­set skal bru­kes som et sam­lings­punkt.
– Vi vil bru­ke det gam­le gule lyst­hu­set på øya til et sam­lings­punkt, hvor vi for eks­em­pel kan ha kurs og et kjøk­ken hvor folk kan lære å lage pøl­ser og par­te­re gris. Det er kan­skje noen som vil lære det, sier Iversen Stenersen.
Odels­gut­ten har én stor drøm.
– Drøm­men er å kun­ne leve av å være bon­de! For en ting er sik­kert, vi kom­mer ikke til å gi opp, av­slut­ter han.

Mer fra Dagsavisen