– Vi fokuserer ikke på penger eller produksjon. Her på øya foregår alt på dyras premisser, sier John Ragnar Stenersen.
Det har vært dokumentert drift på øya helt tilbake til 1773, men eksakt hva øya ble brukt til på det tidspunktet er usikkert. Nå derimot, er det gårdsdrift.
– Familien min har drevet småbruk her helt tilbake til rett etter krigen i 1945. Vi tok over gården etter mamma og pappa i 2017, så dette er tredje året vi drifter gården, sier Stenersen.
På Langesøy produserer familien i dag egg, honning, storfe- og svinekjøtt og korn.
– I tillegg dyrker vi fôr til dyrene selv, sier Line Iversen Stenersen.
Dyrs velferd er viktigst
Gården på øya drives økologisk.
– i 2001 gikk vi over til å ha en økologisk drift av øya. Det gjorde det lettere for oss å drifte. For da fikk vi mer statlig tilskudd og måtte produsere færre avlinger, sier Stenersen.
Men det er ikke økonomien som er den viktigste grunnen for at de har en økologisk drift.
– Dyrene skal ha et bra liv. Det er viktig for oss at de skal få bruke sine naturlige instinkter. Beitedyr har behov for å kunne bevege seg fritt, sier Iversen Stenersen.
– Jeg ble fysisk kvalm
NRK sendte tidligere i sommer en Brennpunkt-dokumentar om svineindustrien og dens forferdeligheter. Den skapte mange sterke reaksjoner hos mange, også hos øybøndene.
– Det var helt forferdelig å se på, jeg ble fysisk kvalm, sier Iversen Stenersen.
Ektemannen synes det er viktig å presisere at slett ikke alle svinebønder driver en sånn produksjon.
– Det er et fåtall som driver på slik. Alle vi kjenner er glade i dyr og kunne ikke holdt på slik, sier han.
At dokumentaren hadde en positiv virkning, for dem som driver en økologisk gård, tror de helt sikkert.
– Vi fikk en boost i etterkant. Jeg tror dokumentaren fikk folk til å tenke litt mer på hvor maten kommer fra.
Iversen Stenersen synes likevel forbrukerne må bry seg mer om dyrene bak produktene de kjøper.
– Problemet er at forbrukere bare vil ha det billigste. Produksjonen av kjøtt er ikke som på film. Skal folk ha sånne forventninger til produksjonen, må de også være villige til å betale mer for varene våre.
Unik gård
Langesøy Gård skiller seg mye fra de andre tradisjonelle gårdene rundt om i landet. En av grunnene er at de ikke har en bru over til fastlandet.
– Vi har ingen permanent vei, så vi må bruke båt når vi skal over, sier Stenersen.
Gårdens plassering er også helt spesiell.
– Vi er et småbruk som ligger veldig sentralt til byen, men som fortsatt ikke har noe direkte ankomstvei, sier Iversen Stenersen.
John Ragnar Stenersen jobber i Kongsberg Maritime ved siden av livet som bonde.
– Vi har ikke gården for pengenes skyld. Det er for spesielt interesserte. Det er utrolig mye jobb. På sikt håper vi på å kunne ha en lønnet ansatt til å jobbe her. For nå jobber jeg i Kongsberg Maritime ved siden av gården, sier han.
Gård i generasjoner
Langesøy har vært i familien i fire generasjoner, men det er ikke noe selvfølge at det skulle fortsette, sier Stenersen.
– Det har aldri vært noe tvang fra foreldrene mine om at jeg skulle ta over gården, det er noe jeg har hatt et ønske om selv.
Han har en klar plan for gårdens fremtid.
– Drømmen er å få til å ha en andelsgård. Vi vil at folk skal kunne være med ved å betale en viss sum i året for så å få produkter igjen.
Lysthuset skal brukes som et samlingspunkt.
– Vi vil bruke det gamle gule lysthuset på øya til et samlingspunkt, hvor vi for eksempel kan ha kurs og et kjøkken hvor folk kan lære å lage pølser og partere gris. Det er kanskje noen som vil lære det, sier Iversen Stenersen.
Odelsgutten har én stor drøm.
– Drømmen er å kunne leve av å være bonde! For en ting er sikkert, vi kommer ikke til å gi opp, avslutter han.